Med Kjos til USA – øvelse gjør mester

Bjørn Kjos smilte om mulig enda bredere enn vanlig da han i går tok av til New York. Rapport fra DY7001.

KLAR FOR AVGANG: Norwegian-direktør Bjørn Kjos klippet selv snoren og erklærte selskapets spenstige langrute-satsning for åpnet. Foto: HANS CHR. HANSSON

KLAR FOR AVGANG: Norwegian-direktør Bjørn Kjos klippet selv snoren og erklærte selskapets spenstige langrute-satsning for åpnet. Foto: HANS CHR. HANSSON

Norwegian vil skape revolusjon med sin nye satsning på langruter. For at den norske utfordreren skal klare det, er den eneste måten å gå frem på å holde prisene nede.

Lykkes Kjos & co., vil de kunne åpne fjerne reisemål for folk som tidligere ikke har kunnet ta seg råd til å reise oversjøisk.

Norwegian er på ingen måte alene om å fly mellom Oslo og New York. Også mellom Oslo og Bangkok har det norske selskapet konkurranse.

På service og fleksibilitet vil det imidlertid være vanskelig å hamle opp med veletablerte aktører som SAS og Thai.

Å fly direkte er dermed ikke nok. Heller ikke sympatien for Norwegian – og Kjos’ brede smil – holder.

Det er lavpris som må være Norwegians «added value».

I går tok Norwegian for første gang av til New York, og i morgen bærer det også av sted til Bangkok. Senere i år lanseres flere langruter.

SPENT: Det er straks klar for ombordstigning på OSL og Bjørn Kjos står i bakgrunnen og gjør seg klar for avang.

SPENT: Det er straks klart for ombordstigning på OSL. Bjørn Kjos står i bakgrunnen og forbereder seg til avgang.

For en tid tilbake booket jeg en helgetur til USA for min far og meg – med utreise nettopp med den første interkontinentale Norwegian-avgangen.

Som de fleste andre hadde vi regnet med å reise med det splitter nye Dreamliner-flyet, men på grunn av alle de tekniske problemene fabrikanten Boeing har støtt på er leveransene som kjent betydelig forsinket.

Det var dermed en helt hvit Airbus A340 fra det portugisiske selskapet Hifly som stod klar på Gardermoen i går.

Mens Norwegian venter på det såkalte drømmeflyet, har de leid inn eksterne maskiner for å operere de planlagte langrutene.

Ved utgang 50 på den norske hovedflyplassen hersket feststemning da det nærmet seg avgang. Det ble spilt live jazzmusikk, mens passasjerer og personale mesket seg med gratis burgere og cola.

Ja tenk, Norwegian bød på noe gratis.

Direktøren på Oslo lufthavn hadde fått smuglet inn en stor saks gjennom sikkerhetskontrollen, slik at Kjos kunne klippe over snoren og erklære langrutesatsningen for offisielt åpnet.

– Dette er historisk, sa han.

Minutter senere var det direktøren selv som grep til mikrofonen og ga klarsignal for ombordstigning.

På bakken rundt flyet hadde spent bakkepersonale flokket seg. Alt skulle gå riktig for seg på denne spesielle dagen.

VI NÆRMER OSS: Norwegians rute 7001 når det amerikanske kontinentet.

VI NÆRMER OSS: Norwegians rute 7001 når det amerikanske kontinentet.

Om bord i flyet var det slutt på å snakke norsk, i hvert fall med besetningen som i hovedsak besto av portugisere i Hifly-uniformer og thailendere i de nye Moods of Norway-plaggene Norwegian har fått sydd.

Da det tikket mot oppsatt avgangstid klokken 17.45 sjaltet kapteinen seg inn på høyttaleranlegget og fortalte at vi ville bli noen minutter forsinket.

I kabinen virket crewet spent: Det var mer enn tydelig at ikke alle besetningsmedlemmene var fullstendig trygge i rollene sine – men så var jo dette tross alt Norwegians første langtur, og dét med en miks av eget og innleid personale.

En god halvtime forsinket tok den firemotors maskinen av mot nord, før vi dreide vestover.

Dessverre virket ikke underholdningssystemet, slik at vi ikke fikk fulgt flygningens progresjon – slik særlig far liker å gjøre når vi flyr langt sammen.

Kabinen var ren og fin. Mens far satt på sete 1A og kikket ned på skyene som lå som et lokk over Norskehavet, satt jeg på 1B og ble stadig mer sulten. Det gikk lang tid før måltidene noe haltende kom på bordet.

SERVERING: Servicen om bord på den første New York-turen til Norwegian var noe haltende og improvisert, men vi kom oss i hvert fall trygt frem. Foto: HANS CHR. HANSSON

SERVERING: Servicen om bord på den første New York-turen til Norwegian var noe haltende og improvisert, men vi kom oss i hvert fall trygt frem. Foto: HANS CHR. HANSSON

Norwegian selger den fremste delen av kabinen som et premium-produkt, en slags forretningsklasse. Det var riktig nok ikke mye «premium» over verken service eller servering på denne turen. Sparsommelige porsjoner, ingen etterfylling av brus, vann og kaffe, plastbestikk og –kopper. Det andre måltidet, som ble servert på kvelden, virket som en frokost – med müsli, frukt og croissant.

FROKOST? Frukt og müsli, ledsaget av juice og Pepsi. Måltid nummer to på kveldsturen over Atlanterhavet. Foto: HANS CHR. HANSSON

FROKOST? Frukt og müsli, ledsaget av juice og Pepsi. Måltid nummer to på kveldsturen over Atlanterhavet. Foto: HANS CHR. HANSSON

Du med dine bortimot 200 reisedøgn i året – og fordelskort både her og der – har helt gale forventninger, vil folk si til meg.

Det er godt mulig, selv om jeg egentlig vet å justere kravene.

Men nå har jo Norwegian riktig nok sagt at de skal revolusjonere langdistanseflygning, så da får man heller legge fra seg gamle forestillinger om hvordan det «bør» være.

For det var noe helt nytt vi var med på i går. Et europeisk lavprisselskap flyr oversjøisk – og skal ta opp konkurransen med de mer etablerte aktørene i et lukrativt marked.

Klarer Norwegian å konkurrere på pris, slik jeg nevnte innledningsvis, vil de kapre andeler fra SAS, Lufthansa, British Airways & co.

LANDET: Den innleide Airbus A340-maskinen parkert trygt og godt på terminal 1 på JFK-flyplassen i New York. Foto: HANS CHR. HANSSON

LANDET: Den innleide Airbus A340-maskinen parkert trygt og godt på terminal 1 på JFK-flyplassen i New York. Foto: HANS CHR. HANSSON

Men Kjos vil også kunne åpne oversjøiske reisemål for passasjerer som tidligere ikke har kunnet ta seg råd til å reise til for eksempel USA eller Thailand. Prisen vil igjen være avgjørende for om Norwegian faktisk klarer å skape et nytt marked.

Først når selskapet lykkes med det, kan man begynne å snakke om revolusjon.

På den første flyvningen ble selskapet tvunget til å improvisere en del. Mye virket tilfeldig. Hadde Norwegian hatt sine nye «drømmefly» og sluppet å måtte mikse og lære opp personal fra ulike selskaper, ville kanskje mye vært annerledes.

Men øvelse gjør mester – og jeg tror Norwegian vil lykkes, om enn ikke helt uten turbulens.

Dortmund-fansen: – Bayern er blærete

MÜNCHEN/DORTMUND (VG) Dortmund-fansen mener Bayern-tilhengerne er jålebukker og medgangssupportere. I München bare ler de av Dortmund. – De har glemt hvem som er størst og best.

SKÅLER FOR BORUSSIA: Markus (48) og Winni (69) mener Borussia Dortmund vil by på en overraskelse også i finalen: Ingen hadde uansett regnet med at vi ville komme oss dit, sier supporterne. Foto: HANS CHR. HANSSON

SKÅLER FOR BORUSSIA: Markus (48) og Winni (69) mener Borussia Dortmund vil by på en overraskelse også i finalen: Ingen hadde uansett regnet med at vi ville komme oss dit, sier supporterne. Foto: HANS CHR. HANSSON

Hvem har Tysklands beste fans? De siste dagene har jeg stilt spørsmålet både i München og i Dortmund – og jeg har selvfølgelig fått vidt forskjellige svar.

– Når det gjelder fankultur spiller Bayern i femtedivisjon og vi i toppen, sier Winni og Markus over en nytappet øl i Dortmund.

– Vi er størst og vi er best. Sånn er det bare, sier Heidi og Christian i Bayerns påkostede supporterbutikk i Säbener Straße i München.

De to tyske klubbene som i kveld møtes i Champions League-finalen er i sannhet svært forskjellige.

Den gjengse oppfatningen om at Borussia er arbeiderklubben og Bayern luksuslaget, er mer enn en myte.

Mens München er blant Tysklands rikeste og flotteste byer, ligger Dortmund i en region hvor køene på arbeidskontorene er lange og de sosiale problemene store.

FLOTT BY: München, delstatshovedstaden i Bayern, er blant Tysklands rikeste. Her fra Marienplatz midt i sentrum. Foto: HANS CHR. HANSSON

FLOTT BY: München, delstatshovedstaden i Bayern, er blant Tysklands rikeste. Her fra Marienplatz midt i sentrum. Foto: HANS CHR. HANSSON

I Ruhr-området er fotball mer enn storkapital. Fansen lever med klubben.

Winni, en tidligere saksbehandler i det offentlige – nå pensjonist, sitter og nipper til en liten pils på den slitne kneipen «Einkehr bei Lena».

Over den brune disken henger de gule Dortmund-flaggene tett.

– Her hos oss er stemningen helt annerledes. Se hvordan det er på stadion! Det er ikke mange andre steder du opplever en slik eufori, sier 69-åringen.

Han har hatt sesongkort siden 1975. Allerede som guttunge satt han på fars skuldre og fulgte kampene på Westfalenstadion.

– Selv da jeg jobbet noen år i Sveits kjørte jeg opp hit for hver hjemmekamp.

Han tar seg en skål med kompisen Markus.

– Dortmund kan ikke tape. Det er ikke mulig. Ingen hadde jo uansett regnet med at vi skulle komme oss dit vi er i dag, sier han.

48-åringen kommer opprinnelig fra Bayern, men har aldri sympatisert med den største klubben i traktene.

– Nei, det er 1860 som er min klubb der nede. Det er for mye jåleri med Bayern, sier han.

Det er han ikke den eneste som synes.

Universitetet i Braunschweig gjennomførte nylig en undersøkelse hvor de spurte 4000 tyskere om deres forhold til klubbene i Bundesliga.

Mens 71,3 prosent av de spurte synes Dortmund er sympatisk, mener bare 45,5 det samme om Bayern München, skriver Sport Bild.

I RUHR-OMRÅDET: Dortmund er en klassisk arbeiderby i ett av Tysklands tettest befolkede områder. Foto: HANS CHR. HANSSON

I RUHR-OMRÅDET: Dortmund er en klassisk arbeiderby i ett av Tysklands tettest befolkede områder. Foto: HANS CHR. HANSSON

Dortmund anses også for å være mer jordnær, emosjonell, troverdig, autentisk og familiær.

Bayern München anses riktig nok som mer internasjonal. Den sørtyske suksessklubben spalter Tyskland. Jan Dreisbach, ansvarlig for studien, konkluderer med at det dreier seg om et elsk-hat-forhold.

Ikke uten grunn kaller Dortmund-fansen hjemmearenaen til Bayern for Arroganz-Arena istedenfor Allianz-Arena, som den egentlig heter.

– Bayern har så mange mote- og medgangsfans. Hos Borussia står vi sammen, vi er en familie, sier Winni.

Dét vil ikke Bayern-supporterne Christian (35) og Heidi (37) gå med på. De har kjørt i timevis, helt fra Harz i Nord-Tyskland, for å sikre seg supportereffekter på klubbens hovedkvarter. Christian har sågar skaffet seg billett til Wembley.

– Selvsagt vinner Bayern. Alle gode ting er tre, sier han.

Etter Chelsea-tapet i fjor var han ikke mulig å snakke til i flere dager, forteller Heidi.

– Jeg tør ikke tenke på at det skal skje igjen. Det er et scenario som må utelukkes, ler hun.

På landsbasis har Bayern München 2967 fanklubber, mens Dortmund bare kan vise til 486.

Bayerne mener fankulturen i deres by bare vanskelig kan sammenlignes med den i Dortmund.

ALT FOR BAYERN: Christian (35) og Heidi (37) føler seg trygge på at Bayern München vinner Champions League-finalen. Christian har skaffet seg billetter til London og holder et tap nærmest for utelukket. Foto: HANS CHR. HANSSON

ALT FOR BAYERN: Christian (35) og Heidi (37) føler seg trygge på at Bayern München vinner Champions League-finalen. Christian har skaffet seg billetter til London og holder et tap nærmest for utelukket. Foto: HANS CHR. HANSSON

– Vi har høyere mål, og vil alltid være på topp. Dortmund-fansen har blitt smittet av «luften i høyden» etter å ha gjort det så godt de siste årene, oppsummerer en av fanklubb-toppene i Sport Bild.

– De er et regionalt fenomen, mens vi er en global player, heter det.

Tøv, mener Winni og Markus. De er stolt over at Dortmund er litt lurvete. Og gleder seg maksimalt til kampen.

– For øyeblikket snakkes det ikke om noe annet her. I hele byen, i hele regionen. Fotball ligger i luften her, det er nesten som om vi trenger den for å puste. Det kommer til å bli elektrisk. Bare vent!

Iskaldt i luftfarten

BERLIN (VG) Hverken snøploger eller avisnings-væske kan befri Europas tradisjonelle flyselskaper fra de dype problemene de har å stri med.

TURBULENT: Lufthansa sliter med mer enn krevende værforhold og tallrike kanselleringer for tiden. Fra 1. juli vil store deler av den tyske gigantens Europa-flyvninger bli gjennomført av et lavprisselskap, hvor særlig kabinpersonalet er billigere i drift og kundene ikke får Star Alliance-fordeler. Foto: AP

Snø, kulde og is har de siste dagene ført til store forsinkelser og hundrevis av kanselleringer i det sentrale Europa. Her i Tyskland har det gått kraftig ut over de største flyplassene i München og Frankfurt, som til tider har vært fullstendig stengt.

Les mer: Europa snør ned

I Frankfurt ble det søndag kveld satt ut feltsenger til strandede passasjerer – mange hadde naturligvis ikke Schengen-visum og var dermed fanget i terminalen.

I den bayerske hovedstaden oppfordret Lufthansa i går formiddag passasjerene som var booket på innenriksflyvninger om heller å ta toget.

Les mer: Fly skled av taksebanen i Tromsø

Heftig vintervær er imidlertid på langt nær det største problemet Europas største flyselskap har å kjempe mot.

På det tradisjonelle hjemmemarkedet utfordres Lufthansa av aggressive lavprisaktører, på de lukrative langrutene – fremfor alt til Asia og Afrika – trues den tyske giganten av stadig mektigere konkurrenter fra Midt-Østen.

Les mer: Tar Norwegian av med en norsk langrute-revolusjon?

Tyskerne kjemper med nebb og klør for å hindre at Emirates, Etihad og Qatar skal få tillatelse til å lande på enda flere lufthavner i forbundsrepublikken.

Dersom de gjør det, vil det tyske selskapet uten tvil miste tusenvis av passasjerer: Produktet de såkalte gulfselskapene tilbyr er etter manges syn bedre, og som regel er det også billigere.

Les mer: Singapore Airlines – best i verden?

Her i Europa vil Lufthansa nå gjøre et nytt forsøk på å ta opp konkurransen med lavprisaktørene. Selskapet har i årevis tapt penger i hjemmemarkedet, lyder det fra toppsjef Christoph Franz. Fra 1. juli skal derfor datterselskapet Germanwings, et lavprisselskap, overta alle Lufthansa-strekninger som ikke starter på eller går til hovedflyplassene Frankfurt eller München.

Germanwings er billigere å drifte enn det tradisjonelle Lufthansa: Lønnskostnadene er lavere, fremfor alt i kabinen.

Omleggingen får også følger for norske passasjerer, ettersom Germanwings ligger an til å overta Lufthansa-rutene fra Oslo til Düsseldorf og Hamburg.

For de reisende innebærer nyordningen at det som tradisjonelt har vært Lufthansa-ruter – med gratis og gjennomgående bagasje, setereservasjon, servering om bord og visshet om at de ansatte har gode og rettferdige arbeidsbetingelser – nå blir lavprisselskap-operasjoner:

Vil du ha noe ekstra, må du betale for det.

Germanwings vil heller ikke være en del av det verdensomspennende Star Alliance-nettverket, og medlemmer i for eksempel SAS EuroBonus kan dermed ikke opptjene poeng eller ta ut bonusreiser. Passasjerer med sølv- og gullkort vil heller ikke få sjekke inn ekstra bagasje eller tilgang til lounge, selv om man skal videre på en interkontinental reise fra for eksempel Düsseldorf. Lufthansa går med andre ord delvis ut av alliansen de selv var med på å grunnlegge, sammen med blant andre SAS.

Les mer: Dette blir den nye storstuen til Star Alliance i London

– Å gå inn i Star Alliance er foreløpig ikke planlagt for Germanwings, da dette vil medføre betydelige kompleksiteter og dermed true low cost-modellen, sier Martin Riecken, Lufthansas Europa-talsmann, i en kommentar til VG.

Les mer: SAS beholder EuroBonus

Lufthansas spill er dristig: De forsøker å stjele kunder fra lavprisselskapene i en krig de allerede på mange måter har tapt, samtidig som de vender ryggen til trofaste Star Alliance-gjester.

Overfor frustrerte ansatte hevder Lufthansa-ledelsen at tiltakene er nødvendige for å overleve.

Det samme har medarbeidere i en annen konserndatter, Austrian Airlines, fått høre: I Østerrike har flyoperasjonene blitt overført til nok et datterselskap, Tyrolean, hvor lønnsnivået er lavere.

Erkerivalen Air Berlin hadde et lignende budskap til sine ansatte like før helgen: Lønnen må ned.

Og hvilken debatt som utspiller seg i Norwegian for tiden, med Bjørn Kjos’ trussel om utflagging, unnlater jeg å gå inn på her.

Ut på tur? Følg VG Reise på Facebook!

Den internasjonale luftfartsorganisasjonen IATA er klar i talen: Europa er en problemsone.

Det er utvilsomt blitt billigere å farte verden rundt de siste årene. Men det er verdt å spørre seg til hvilken pris.

Norsk langrute-revolusjon?

Norwegians spreke satsning på langruter gir Europas tradisjonelle nettverksselskaper enda større grunn til å hakke tenner.

TILFREDS: Boeing 787 Dreamliner var for første gang i Norge i mai i år. Det er dette flyet Norwegian skal ta i bruk på sine langdistanseflyginger. Direktør Bjørn Kjos er veldig fornøyd med flyet. Foto: Espen Braata, VG

Etterspørselen etter billettene til selskapets nye ruter til New York og Bangkok har vært så enorm i dag at nettstedet deres til tider har kollapset fullstendig.

Ved 20-tiden fikk man følgende melding dersom man forsøkte å gå inn på norwegian.no:

«Responsen på våre nye langdistanseruter har vært over all forventning. Vi jobber på spreng for å øke kapasiteten og stabiliteten. Vi forstår at det er frustrerende å ikke få bestilt sin drømmereise, men vi håper å kunne kjøre som normalt igjen i løpet av kort tid.»

Kanskje hadde ikke Norwegian planlagt billettslippet godt nok, slik blant andre BI-professor Tor Wallin Andreassen gikk ut på medienettstedet Kampanje og hevdet.

Men rushet viser også hvilken nisje Norwegian åpenbart treffer.

Selskapet tilbyr svært rimelige billetter til reisemål mange før bare drømte om å kunne oppsøke. De er ærlige på at de billigste billettene verken inkluderer mat, innsjekket bagasje eller setereservasjon.

Joda, det har også tidligere vært mulig å komme seg til New York for bare tre-fire tusenlapper.

Men det har vanligvis vært som ledd i spesialkampanjer.

Og man har som regel måttet ha en svært elastisk timeplan for å sikre seg supertilbudene.

Norwegians interkontinentale ruter vil betjenes av splitter ny og svært moderne fartøy, Boeings 787 – den såkalte Dreamlineren.

Selskapet tilbyr dessuten fleksible løsninger som tidligere ikke har vært vanlig på langruter – i hvert fall ikke om man har ønsket billetter av det rimeligste slaget: For eksempel kan man nå booke en enveis reise til Bangkok, farte fra øy til øy i Asia – og bestemme seg for retur først underveis. Enveis-turer har tidligere ikke vært alminnelig på langdistanse.

Europas mer etablerte selskaper, som KLM, Lufthansa og ikke minst SAS, har fra i dag fått enda flere grunner til å skjelve.

På hjemmemarkedet her i Europa blir de sterkt utfordret av lavprisselskaper som Norwegian, Easyjet, Ryanair og Air Berlin. På de lukrative rutene fremfor alt til Asia stjeler Emirates, Qatar Airways og Etihad stadig flere passasjerer.

Og nå kaster Norwegian seg sannelig ut i langdistansemarkedet også.

Bjørn Kjos & co. er ikke fremmed for å åpne langruter også fra andre europeiske lufthavner enn i Skandinavia. Selskapet hans har allerede et stort nettverk for å «mate inn» passasjerer til større flyplasser – og dette nettverket vokser stadig. Slik blir det lettere å fylle flyene som sendes avsted på interkontinentale avganger.

Men selv med langruter bare ut fra Skandinavia, tror jeg selskapet vil klare å lokke prisbevisste europeere til å fly både til Asia og Amerika via Oslo og Stockholm – i alle fall dersom prisnivået blir så lavt som det Kjos har skissert i dag.

Selv her fra Berlin så jeg tidligere i dag – før nettstedet kollapset – reiser til Bangkok for like i overkant av 200 euro.

Mens SAS og Lufthansa meisler ut spareplaner, blir Norwegian en stadig større utfordrer. Selskapet vil nå tvinge andre aktører til å tenke nytt.

Rutetilbudet deres på lengre flygninger er kanskje beskjedent per i dag, men her i Europa har selskapet de siste ti årene vist hvilken slagkraft det har – og hvordan det er i stand til å ekspandere, både i fritidids- og forretningsmarkedet.

Vinnerne er prisbevisste og reiselystne passasjerer.

På noe lengre sikt skal det riktig nok bli spennende å se om Kjos & co. klarer å holde så lave priser som det ble forespeilet på dagens pressekonferanse.

Hva tror du? Vil Norwegian lykkes med den nye satsningen?

Hvorfor vraker norske elever tysk?

Dativ, Autobahn und Ordnung? Nei takk!

Fordommene er mange og meningene sterke. Blant elever både i Norge og Sverige står ikke tysk særlig høyt i kurs.

Språket betraktes gjerne som et teoretisk og vanskelig fag, Tyskland som et kjedelig og traust land.

SKREKK OG GRU: I dagens tyskundervisning fokuseres det heldigvis på mer enn bare grammatikk. Foto: Hans Chr. Hansson

I Sverige er tyskfaget i dyp krise for tiden. På «gymnasiet» lærer knapt én av ti elever språket, skriver Kvällsposten. I ungdomsskolen i Oslo pugger bare en av fem tyske gloser, forteller Aftenposten.

Forrige skoleår valgte 36 prosent av elevene i norsk videregående skole tysk på Vg1- og Vg2-nivå. Den store vinneren de siste årene har vært spansk, som i fjor ble valget for hele 44 prosent, fremgår det av statistikk fra Fremmedspråksenteret.

Man kommer langt med engelsk her i Tyskland, men for den som vil mer enn å bestille en øl eller spørre etter veien til neste kneipe, holder det ikke.

Selv tok jeg utveksling til tysk gymnas allerede på videregående skole. Noen år senere flyttet jeg tilbake til forbundsrepublikken, og nå har den tyske hovedstaden vært min adresse siden 2006. Søsteren min var au pair i Niedersachsen, og valgte senere å gjennomføre sin legeutdannelse ved Rhinens bredder i Mainz og Düsseldorf. Broren min studerer nå her i Berlin.

De representerer en sjelden rase, for tallet på norske studenter i Tyskland har sunket dramatisk de siste tiårene.

Ifølge tall fra Lånekassen – gjengitt i Dagens Næringsliv – var det 215 norske helgradsstudenter i Tyskland i 2010, mot 1038 i 1994. Nedgangen var dermed på 80 prosent.

Samtidig velger stadig flere å studere utenlands, men de fleste vil til USA, Australia og Storbritannia.

I Oslo tar skolebyråd Torger Ødegaard (H) grep nå. Han vil løfte interessen for både tysk språk og kultur og har sågar sørget for at tysk blir spesielt løftet frem i skolebudsjettet for 2013.

– Tyskland er ikke bare øl og pølser, sier han til Aftenposten.

Jeg har hørt det før. Men kan ikke annet enn å gi Ødegaard 100 prosent rett.

Hvor viktig dette landet – en økonomisk og kulturell stormakt – er som partner for Norge, særlig innen handel, behøver man knapt å nevne.

Men Tyskland er også et spennende, moderne og åpent land. Og det er vakkert. Jeg synes alltid det er like fint å løpe rundt Außenalster i Hamburg, ta heisen opp til Zugspitze fra Eibsee i Bayern – eller for den saks skyld slentre langs Kurfürstendamm her i nabolaget mitt.

Berlin-boomen har de fleste fått med seg: Den tyske hovedstaden har nå tatt igjen Roma og er Europas mest populære reisemål etter London og Paris. Byen er et eneste stort fyrverkeri.

Behersker man i tillegg – sånn noenlunde i hvert fall – språket som faktisk er Europas største morsmål, kan jeg garantere at utbyttet av tysklandsbesøket blir større.

Går du deg vill i preposisjonene eller snubler i dativ og akkusativ, er det raskt glemt.

Viel Spaß!

Dumskap med alvorlige undertoner

Nabokrangelen på Toten førte til at Hitler gjenoppstod i dukke-form i hagen til en tysk utvandrer. Naturligvis dreier det seg om dumskap, men den respektløse handlingen har alvorlige undertoner.

FAKSIMILE: Artikkelen i Totens Blad har opprørt mange.

Da Peter Wilhelm Fassbender kom til Norge for 11 år siden hadde han neppe sett for seg at han noen sinne skulle få oppleve at en kopi av «der Führer» ble plantet like utenfor stuedøren.

Men en krangel med naboene på Skreia i Østre Toten kommune førte til at utvandreren ble utsatt for de simpleste argumenter og den usleste hersketeknikk som kan brukes overfor en tysker.

«Før het jeg Fassbender, nå heter jeg Hitler. Ned med hekken og gjerdet før vi andre ordner det. Din vrange mann».

Slik lød det sjikanerende budskapet på en pappbit som var hengt opp på Hitler-figuren, naturligvis prydet med det obligatoriske hakekorset på «uniformen» og den lett gjenkjennelige barten i «ansiktet».

– Dette er rasisme og veldig truende, men vi vil ikke la oss skremme, sier Fassbender til Totens Blad. VG Nett har sitert saken, som nå også skaper overskrifter i Tyskland.

Hitlers forbrytelser var grusomme. Umenneskelige. Det hersker det selvsagt ingen tvil om.

Men det er ikke dét denne debatten dreier seg om.

Generasjoner er gått siden andre verdenskrig. Likevel må tyskere i dag – mennesker som aldri noen sinne har hatt noe som helst med nazistenes regime å gjøre – oppleve slik hets.

Når man blir stilt overfor denne formen for sjikane, er det nesten umulig å argumentere imot.

At tyskere i Norge blir trakkasert på dette ynkelige viset er skuffende, men dessverre ikke overraskende.

Jeg synes det er en skam.

Alarm om blind vold – Berlin tenner lys for Jonny (20)

BERLIN (VG) På vei hjem fra fest midt i Berlin forsøkte Jonny (20) å stoppe noen ukjente gutter som plaget kompisen hans. Det kostet ham livet.

TRAGISK SKJEBNE: Jonnys brå og meningsløse bortgang rører hele Berlin. Overfallet på Alexanderplatz og Jonnys skjebne har vært blant hovedsakene i avisene her i det siste. Foto: Hans Chr. Hansson

Jonny og vennene hans bestemte seg for å dra hjem fra utstedet ved Alexanderplatz – i hjertet av Berlin – fordi en av kameratene hadde fått litt for mye å drikke.

På vei til drosjeholdeplassen støttet de kompisen så godt de kunne. Utenfor en kafé bestemte de seg for å ta en pause, slik at den berusede vennen skulle få sitte litt.

Plutselig kom en gjeng unggutter stormende mot dem og rev Jonnys kompis av stolen. Jonny sa klart fra at han ikke aksepterte oppførselen.

Sekunder senere lå han selv på bakken. Han ble slått, trampet og hoppet på. De øvrige vennene forsøkte å tilkalle politiet, men hjelpen kom for sent.

Den ufattelig brutale volden Jonny ble utsatt for natt til søndag for to uker siden tok livet av den 20 år gamle gutten.

– Hvorfor? spør faren hans, Lothar-Günter (59) i et åpenhjertig intervju i avisen Die Welt.

«Pass godt på deg selv» var det siste han sa til sønnen da Jonny dro ut.

Verken Lothar-Günter, hans hustru eller Jonnys to søstre på 15 og 28 år kan begripe hva som har hendt. Det kan heller ikke Berlins øvrige befolkning. Drapet på Jonny har utløst en heftig debatt om sikkerheten i millionbyen.

Jonny var en helt alminnelig 20-åring. Tysk far, thailandsk mor. Ivrig fotballsupporter. I ferd med å fullføre videregående skole, klar for å studere handel. Jobbet ved siden av skolen på pizzeria på Savignyplatz for å tjene noen ekstra euro. Høflig, hyggelig og alltid til å stole på, sier vennene om ham.

– Hva skal dette bety? spurte han guttene som angrep kompisen hans den skjebnesvangre natten.

Jonny var nemlig kjent som en person som bestandig stilte opp for dem han satte pris på.

20-åringen ble slått i hjel bare noen få skritt fra Berlins rådhus, like utenfor populære barer, kule butikker og moderne kinosaler. Gjerningsmennene, hvorav hovedmannen fortsatt er på frifot – på flukt i Tyrkia, hadde tilsynelatende ikke noe motiv. Det var blind vold på sitt verste.

Her i Berlin føler mange seg usikre, for det er langt fra første gangen tilfeldige ofre angripes på åpen gate, i parken eller på u-banen.

Bare timer før angrepet på Jonny ble en 22-åring skutt i magen og livstruende skadet i nabobydelen Schöneberg. Gjerningsmannen hadde spurt offeret om veien, men da han ikke fikk et svar han fornøyd med, trakk han våpen.

To uker tidligere ble en fan av fotballklubben Hertha nær kvalt med sitt eget supporterskjerf på stasjonen like ved Olympiastadion: 31-åringen med Downs syndrom ble uten noe forvarsel plutselig angrepet av ukjente. Bare 15-20 minutter etter kampslutt surret de skjerfet så hardt rundt halsen hans at han nær døde.

I fjor skapte det overskrifter i hele republikken da en 18-åring – helt uten grunn – gikk til angrep på en tilfeldig mann på Friedrichstraße u-banestasjon. Mannen ble slått bevisstløs og fikk alvorlige hodeskader etter blant annet å ha blitt trampet på.

De offisielle tallene viser en nedgang i drap i Berlin; i fjor ble det laveste tallet, 35, siden byen ble gjenforent registrert. Vold skal det også ha blitt mindre av. Politiets fagforening mener imidlertid at tallene ikke er til å stole på.

– Når 4000 politistillinger spares inn, blir det naturligvis også registrert færre ugjerninger, sier talsmann Klaus Eisenreich til Die Welt.

– Berlin var, er og blir voldens hovedstad, legger han til. Samtidig raser den politiske debatten om flere politifolk, mer videoovervåkning og hardere straffer for unge forbrytere.

Søndag ble Jonny fulgt til graven. Flere hundre berlinere samlet seg på Alexanderplatz i et hav av lys og blomster.

– Han ville jo bare hjelpe, sier en klassekamerat til Tagesspiegel.