Hvorfor vraker norske elever tysk?

Dativ, Autobahn und Ordnung? Nei takk!

Fordommene er mange og meningene sterke. Blant elever både i Norge og Sverige står ikke tysk særlig høyt i kurs.

Språket betraktes gjerne som et teoretisk og vanskelig fag, Tyskland som et kjedelig og traust land.

SKREKK OG GRU: I dagens tyskundervisning fokuseres det heldigvis på mer enn bare grammatikk. Foto: Hans Chr. Hansson

I Sverige er tyskfaget i dyp krise for tiden. På «gymnasiet» lærer knapt én av ti elever språket, skriver Kvällsposten. I ungdomsskolen i Oslo pugger bare en av fem tyske gloser, forteller Aftenposten.

Forrige skoleår valgte 36 prosent av elevene i norsk videregående skole tysk på Vg1- og Vg2-nivå. Den store vinneren de siste årene har vært spansk, som i fjor ble valget for hele 44 prosent, fremgår det av statistikk fra Fremmedspråksenteret.

Man kommer langt med engelsk her i Tyskland, men for den som vil mer enn å bestille en øl eller spørre etter veien til neste kneipe, holder det ikke.

Selv tok jeg utveksling til tysk gymnas allerede på videregående skole. Noen år senere flyttet jeg tilbake til forbundsrepublikken, og nå har den tyske hovedstaden vært min adresse siden 2006. Søsteren min var au pair i Niedersachsen, og valgte senere å gjennomføre sin legeutdannelse ved Rhinens bredder i Mainz og Düsseldorf. Broren min studerer nå her i Berlin.

De representerer en sjelden rase, for tallet på norske studenter i Tyskland har sunket dramatisk de siste tiårene.

Ifølge tall fra Lånekassen – gjengitt i Dagens Næringsliv – var det 215 norske helgradsstudenter i Tyskland i 2010, mot 1038 i 1994. Nedgangen var dermed på 80 prosent.

Samtidig velger stadig flere å studere utenlands, men de fleste vil til USA, Australia og Storbritannia.

I Oslo tar skolebyråd Torger Ødegaard (H) grep nå. Han vil løfte interessen for både tysk språk og kultur og har sågar sørget for at tysk blir spesielt løftet frem i skolebudsjettet for 2013.

– Tyskland er ikke bare øl og pølser, sier han til Aftenposten.

Jeg har hørt det før. Men kan ikke annet enn å gi Ødegaard 100 prosent rett.

Hvor viktig dette landet – en økonomisk og kulturell stormakt – er som partner for Norge, særlig innen handel, behøver man knapt å nevne.

Men Tyskland er også et spennende, moderne og åpent land. Og det er vakkert. Jeg synes alltid det er like fint å løpe rundt Außenalster i Hamburg, ta heisen opp til Zugspitze fra Eibsee i Bayern – eller for den saks skyld slentre langs Kurfürstendamm her i nabolaget mitt.

Berlin-boomen har de fleste fått med seg: Den tyske hovedstaden har nå tatt igjen Roma og er Europas mest populære reisemål etter London og Paris. Byen er et eneste stort fyrverkeri.

Behersker man i tillegg – sånn noenlunde i hvert fall – språket som faktisk er Europas største morsmål, kan jeg garantere at utbyttet av tysklandsbesøket blir større.

Går du deg vill i preposisjonene eller snubler i dativ og akkusativ, er det raskt glemt.

Viel Spaß!

98 tanker om “Hvorfor vraker norske elever tysk?

  1. Da jeg brukte tre uker på å reise Norge rundt for et par år siden og møtte representanter fra næringsliv, Forsvaret, reiseliv, kultur og så videre, var Tyskland det landet som ble nevnt oftest av samtalepartnerne. Diger turistkunde, største Hurtigrute-marked, stor gasskunde, forsvarssamarbeid, sjømatkunde, kultursamarbeid et cetera. Lett å glemme.

    • Helt ok innlegg, men føler absolutt at du kunne ‘malt’ et mer nyansert bilde av det hele. Når man tar utgangspunktet; «hvorfor vraker elever tysk» så finnes det forklaringer, utenom begrunnelser der hvor regler etc kan bli for vanskelige. Personlig så observerer jeg flere åpenbare grunner til at norske elever ikke velger tysk. For det første så er f.eks Spansk et språk som er mye større mtp hvor mange som bruker det hverdagslig. I tillegg er spansktalende mennesker en voksende populasjon, som egentlig ikke kan sammenlignes med tysktalende personer ettersom forskjellene er så store. Så kan man selvfølgelig gå innom de assosiasjoner mange nordmennn forbinder med tyskere (negativt). I en konkluderende avslutning så vil jeg tilføye at tysk rett og slett ikke er en smart investering av tid, når du ser på mulighetene. Jeg vil og anbefale alle å velge f.eks mandarin hvis man har mulighet til dette, da dette leder til større muligheter, både innen handel og generelt i livet. Engelsk er det språket som beregnes som å være verdensspråket, og med dagens teknologi kommer antallet engeslkspråklige bare til å øke betraktelig, vi har allerede sett små endringer i dagens norske ungdom som tilføyer seg engelske setninger, ord etc. Jeg tror Tysk vil ha en motsatt effekt i nær fremtid. Takk for meg! Tysk er ikkje bra.

  2. Grunnen til at elever ikke velger Tysk er fordi de hører fra eldre elever at hovedprioriteringene i faget ikke er å snakke/skrive tysk, men å pugge kasus ol. Det som er trist er at det stemmer. Da jeg gikk ut av videregående med tysk nivå 2 kunne jeg masse regler, men å føre en samtale var nesten umulig.

    • Det er helt sant! Går gjennom nettopp det i VG2 nå. Jeg kan hverken skrive en liten tekst eller si noe spontant – men gi meg et ord, så kan jeg absolutt bøye det. Men vil mye heller kunne føre en samtale…

  3. Ungdomsskolene er slik organisert, at når antallet elever som er ønskei tysk fremmedspråk kommer ned på lavt nok punkt, så tilbys det ikke undervisning i faget. Dette forsterker effekten av den manglende interessen kraftig og vi mister viktig undervisningskompetanse.

  4. Godt og viktig innlegg! Det er heller ikke urelevant å trekke inn at tysk heller ikke er begrenset til Tyskland. For skifarende nordmenn kan sikkert Sveits og Østerrike høres minst like spennende ut, og selv om de også er land der engelsken har kommet langt, er det ikke langt nok blant mange nok enda. De snakker riktignok bredere dialekter (sveitserne spesielt), men tiltaler du noen på Hochdeutsch (=bokmål mer eller mindre) og får du nesten alltid svar på det også. I verste fall får du spørre pent om de kan gjenta det på Hochdeutsch. Min erfaring er at de fleste heller vil snakke rolig med deg på tysk, enn på engelsk, og at de syns det er gøy når noen har lært seg språket deres. Skriftspråket er uansett likt.
    Særlig innen byggebransjen forsøker flere og flere tyskspråklige firma å etablere seg i Norge (Marti, Alpine, Bilfinger m.m.), noe som bare viser at tysk i aller høyeste grad fortsatt er et relevant språk å kunne.
    – Viel Spass und Erfolg aus der Schweiz!

    • Enig i det du skriver, har selv bodd i Sveits. Ellers bidrar språkkunnskaper til et utvidet nedslagsfelt ved yrkesvalg og verdifull internasjonal erfaring. Dette kan ikke poengteres sterkt nok og vil være avgjørende viktig for suksess i framtidens norske arbeidsmarked.

      • Helt enig med dere begge. Det tyske språket er også svært verdifullt i Østerrike og Sveits. I tillegg har jeg dessuten ofte hatt nytt av språket i det østlige og sør-østlige Europa, for eksempel i Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og på Balkan.

  5. Med 3 år med tysk på ungdomsskole og 2 år med tysk II på videregående sitter jeg igjen med en følelse av at tiden kunne ha vært brukt mer nyttig ved å lære eksempelvis spansk. Jeg vil tro at spansk er et språk den stereotypiske charter-reisende nordmannen har langt mer bruk for enn tysk, så vel som de som reiser til majoriteten av Sør-amerika. Nå er det også mange som har feriebolig i spania. Tysk kan ikke lengre heller sees på som et verdensspråk, så investeringen føles ikke like stor som ved å lære spansk tror jeg. Skal man jobbe innenfor turistnæringa og handel i Norge skjønner jeg godt at tysk er noe man bør kunne, men ikke alle nordmenn jobber innenfor turistnæringa eller handel.

  6. Har ikke noe å si, finnes ikke et eneste menneske som kan lære seg et brukbart språk igjennom vanlig skole, det er rett og slett ikke nok tid.

    Det jeg husker fra fransken på ungdomskolen er «je ma pel» eller noe sånt, som betyr jeg heter.

  7. Jeg er nok en av de få som holder liv i tysk på videregående. Mine venner kan ikke fordra språket og kommer ikke til å velge det tredje året. Selv elsker jeg tysk, og har planer om å ta det neste år, i tredje. Men vi får trolig ikke nok som ønsker det til å lage en klasse engang.. Mitt ønske er å studere i Tyskland, og kanskje også flytte dit. Uansett er jeg veldig glad i både språket og landet og kan ikke forstå mine jevnaldrene.

  8. jeg hadde tysk to år på ung. skolen og tre år på videregående… har aldri trengt det.
    skulle mye heller ønske jeg hadde tatt spansk sm jeg har hatt bruk for _mange_ ganger…

  9. Hadde tyskfaget vært lagt opp annerledes ville nok flere tatt det. Jeg har hatt fem år med tysk, og her sitter jeg nå og gremmes hver gang jeg hører kasus. Vi hadde svært lite fokus på det å snakke og lese tysk. Regler dag ut og dag inn. Så i dag sitter jeg her og kan si «durch, für, gegen, ohne, um» og «aus, bei, mit, nach, zeit, von, zu», men jeg har egentlig ingen særlig peiling på hvordan jeg kan bruke det i en setning, for de andre ordene har jeg ikke lært.

    Snakk tysk. Les tysk. Skriv tysk. Så kommer reglene av seg selv.

    • MÅ bare flire når jeg leser det der, for det er det samme for meg også. Husker svært lite utover de preposisjonene, og at de «tar» et kasus. Viktigere med ordforråd, og lytting/lesing, og etter hvert bruk av språket. Hører og leser man språket, og snakker det mer og mer, samtidig som man forstår ordene, så får man gramatikken gradvis inn uansett.

  10. Tyskerne innvaderer landet vårt og dreper morfaren min, så skal jeg liksom lære språket deres? Berlin er en fantastisk by, men tysk som språk høres helt forferdelig ut og potensielle buisnesspartnere fra tyskland snakker selvsagt engelsk.

      • For de som har foreldre som er født etter krigen, er nok det å trekke inn krigen et lavmål. Men for de som har foreldre og hadde besteforeldre som opplevde krigen er ikke dette et lavmål. En har hørt altfor mye om deres opplevelser av tyskerne under krigen. Det gir ikke akkurat motivasjon til å lære seg tysk.

  11. Hvorfor? Jo, de tror at engelsk er godt nok for jobb og fritid og at spansk er feriespråket. De glemmer at Tyskland er den viktigste økonomien i Europa og et av våre viktigste eksportmarkeder, og at det er et stort fortrinn å kunne språket.

  12. Fordi språkundervisningen i Norge er elendig.. Etter fem år med tysk/fransk/spansk, burde man kunne litt mer enn å presentere seg selv og familien, men istedenfor å lære elevene fraser man har bruk for, og kan bygge på, bruker man all tiden på å pugge bøying av verb..

    • Slik er det den dag i dag og. Tar tysk 2. år på ungdomsskolen og vi kan nesten ingenting. Kan si hva jeg heter og bittelitt annet som jeg har lært hjemme. Vi har ikke lært noe verb annet enn de svake og reglene der, men det er ingen terping eller repetisjon på det.

      Ønsker man at flere skal velge tysk bør man endret litt på hva som læres. Man har ikke lært noe når man må bruke Google translate til å skape en presentasjon på tysk.

      Men, på trinnet mitt er vi nesten 70 elever, og det er bare tolv elever som har valgt tysk, inkl meg.

  13. I gamle dager måtte alle i videregående (gymnaset) ha både engelsk, tysk og fransk. All valgfriheten i dag åpner for lette løsninger. Spansk er lettere å lære enn tysk og er så nyttig heter det seg når man skal til syden.
    Vi har lite med spansktalende land å gjøre – ikke økonomisk og ikke kulturelt. Spansken har fått en altfor dominerende stilling! Velg tysk, heia, heia!

    • Jeg bor i USA, og Spansk er mer enn et Sydenspråk. Mellom og Sørameriks har en meget stor spansk talende befolkning som ikke snakker engelk. økonomien stiger mye fortere i Spansk talende land ha enn i Tysk talende land (Annual GDP growth in lantin America and Carribean has been 4.67% last 10 years compare to Germanys 1.2% last 10 years). Norsk eksport kan økes betraklig med å ha folk med spansk kunnskaper i salgs/ tekniske avdelinger. Og man kan bruke spansk som forretningsspråk i portgisiske talende land som Brazil. I tillegg, sydamerikansk spansk har nesten en norsk utale på bokstavene.

  14. God og interessant tekst!
    Jeg er enig med kommentaren fra M som viser til hvordan dette språket dekker næringslivet.
    Jeg jobber som hodejeger og har mange paneuropeiske oppdragsgivere som ønsker kandidater som behersker tysk.
    Jeg er også eni med et par av de andre kommentarene som nevner feil fokus i undervisningsopplegget og det kan være en årsak til at noen vegrer seg.
    På den annen side har du bimbobølgen som syns det er kult å bestille klær og kaffe på fransk – for øvrig mener jeg at «fransk» bare funker i en helt annen setting som jeg ikke skal komme inn på her …

  15. Tysk er blitt helt avleggs. Språket trengs ikke i næringslivet med mindre en har en enormt sterk spesialisering mot Tyskland. Opplæringen i faget er hinsides ubrukelig – bare pugging av grammatikk. I første klasse på videregående brukte jeg like mye tid på tysk-lekser som på alle andre fag tilsammen – og uten å lære meg nyttig tysk!

    For ferie og fritidsbruk er spansk langt mer nyttig. Skal du få pult – lær spansk.

    • «Språket trengs ikke i næringslivet med mindre en har en enormt sterk spesialisering mot Tyskland»

      Tyskland er Norges desidert største handelspartner.

      Og så kommer du og vrøvler om at det tyske språket kun er viktig for dem som har __en enomt sterk spesialisering mot Tyskland__ ?!

  16. Jeg valgte tysk på ungdomskolen og har ikke angret siden. Det startet trådt med en lærer som var flink, men mye syk. I 9. klasse ble det lite tyskundervisning da læreren fra 8. døde og de ikke hadde noen til å overta, men i 10. så lærte vi alt vi sku trengt å lære på de 3 åra i løpet av 1 år! Læreren var kjempeflink og viste hvor mye lidenskap hun hadde for tysk og tyskland ikke minst. Det smittet veldig på oss elevene og vi valgte alle tysk på videregående. Der fikk vi også en lærer som hadde bodd mye i Tyskland og gjorde faget veldig spennende med variasjon i arbeidsmåter, så jeg tror det er noe tysklærere og alle lærere kan ta med seg. Det er så lett å glemme variasjon i undervisningen og man må i tillegg vise at dette er noe de sjøl syns er så interessant at det smitter over på elevene. Jeg har vært med på utveksling og deltatt i Berlinmurfeiringen, lært masse og syns flere burde velge Tysk enn det de gjør i dag!

  17. Hva med aa laere seg arabisk, kinesisk eller japansk isteden? Er det noe som er mangel av er det nordmenn med spraakkunnskaper som er rettet inn mot Asia. Vi ma virkelig ikke glemme at Asia har kommet for aa bli. Jeg holder selv paa aa laere meg Japansk, tysk har jeg kun hatt behov for et par ganger der det var en tysk turist involvert.

    PS: Har ikke norsk tastatur/layout.

  18. Fjern hele tysken, det er nok med engelsk og bokmål. Nynorsken bør også vekk. Det viktigste er at folk kan skrive norsk og engelsk, ikke litt av vert som jeg…

  19. Det som bør vrakes er nynorsk. Det er fullstendig bortkastet å lære norske elever nynorsk. Det bør være lang mer fokus på internasjonale språk, i dagens globaliserte verden er det mer behov for å kunne internasjonale språk som tysk, fransk, spansk og engelsk enn noensinne.

  20. Jeg synes tysk er et spennende språk. Har hatt tysk i ett (!) år på ungdomsskolen, men bestemte meg nå i en alder av 22 år å prøve meg på nytt.

    Ved Magdeburg Hauptbahnhof klarte jeg ikke å bestille togbillett (på engelsk), så jeg føler at jeg burde lære meg tysk før jeg reiser tilbake til Tyskland. : l

  21. Etter snart 5 år kan jeg en hel haug grammatikk regler, men å føre en samtale på tysk, er umuligt! Tysk-opplæringen burde bli satt opp annerledes. Det hjelper ikke å kunne alle de gramatiske reglene, når du ikke kan snakke språket…

    • Jeg forstår poenget ditt, men man må innse at vi lever ikke i et tyskspråklig miljø i klasserommet. Uansett hvordan undervisningen legges opp, så vil det ta litt tid før du kan føre en samtale på tysk med grei flyt. Når en elev ikke kan presentere seg på tysk etter to år med tysk på skolen, så er det ikke bare lærerens skyld. Uansett hvor dårlig læreren er, så står det jo i boka hvordan man presenterer seg. Det er en kultur i Norge for å synes at tysk er vanskelig, matematikk er vanskelig etc. Endrer man denne holdningen, vil læringsutbyttet øke.

  22. Nei, det er ikke noen grunn til å ikke lære seg tysk. Men er det noen grunn til å ikke lære seg spansk? Eller russisk, eller hva med japansk? Problemet med norsk skole er at den nekter plent å fornye seg. Vi skal undervise i og lære oss de samme fagene som vi har gjort de siste 150 årene.

    Hva med å tilby japansk som språkfag istedet for tysk? Eller kanskje skogbruk istedet for fotball? Poenget er ikke hva man bør å ikke bør lære seg, men derimot hvorfor man skal sette en stopper for elevenes vilje til å lære fordi de ikke kan studere fagene de er interessert i.

    Hvorfor skal en som har bestemt seg på ungdomsskolen for at han vil bli hjelpepleier, tvinges til å studere urnorsk og norrøn dikttolkning? Hva med fag-engelsk, menneskelig biologi og etikk, som da ville være nyttig i hans yrkesvalg?
    Om fagene hadde vært mer i takt med elevenes interesser, ville man kanskje sluppet at skolene må stramme inn for å få dem til å sitte stille i timen, eller møte opp i det hele tatt.
    De ville kanskje heller ha brukt den ekstra timen de hadde på ettermiddagen til å lese, fordi de synes det var interessant.

    Nå sier jeg ikke at vi bør droppe alt som heter grunnopplæring, men man trenger kanskje ikke å gå så langt inn i fagene for å lære seg det man må for å klare seg i verden eller i yrkeslivet. Noe norsk og matte kommer man ikke utenom, men her kan man også med hell (tror hvertfall jeg) fornye fagene på spennende måter. Alt trenger ikke være pugging av dikttekster, gloser og lesing fra lærebøkene.

    Innhenting av informasjon, evne til å sette sammen ulike kilder og improvisere er ting som blir viktigere idag, enn en gloseprøve i norsk.

  23. Jeg går på ungdomskolen og Tysk er den minste fremmedspråksklassen. Grunnen til at jeg og mange andre ikke valgte Tysk som andre fremmedspråk er så enkelt som at Tysk høres litt stygt ut. Fransk og Spansk høres mye kulere ut, ungdommer har nok litt bedre syn på Spania og Frankrike når de er tolv år og skal velge språk. I tillegg er det mye færre mennesker som snakker Tysk enn Fransk og Spansk. De færreste har bestemt hva de vil bli når de er tolv og de har i hvert fall ikke bestemt hvor de vil studere.

  24. Jeg er i øyeblikket i Tyskland, nærmere bestemt Erfurt, med 9 elever fra Hordaland som skal være her et halvt år og gå på yrkesskole i et halvt år – det er 5. gangen vi sender elektroelever hit på denne måten, og de har veldig stort utbytte av det, faglig, språklig og sosialt. Grammatikkundervisning har de minimalt av, det de lærer er basert på skole- og fritidsbehov! Og de lærer å lære!!!

  25. Dessverre er det mange i næringslivet her i lander som ikke har skjønt at det er betydelig lettere å kjøpe en vare fra Tyskland på engelsk, enn det er å eksportere en vare til Tyskland på engelsk. Det er kanskje greit når man bare eksporterer råstoff, men når det seg om industrivarer så blir det strakt betydelig vanskeligere.

  26. Det som er problemet, er som en nevner lenger oppe, at fokuset ikke er på praktisering av tysken. Fokuset er på å pugge, og det hjelper ikke særlig mye når man først står der med en tysker. Jeg var heldig, og hadde en tysklærer som så verdien av å praktisere tysken. Vi var med i noe som ble kalt Comenius, som gikk ut på at vi gjorde oppgaver og besøkte andre tyskelever. I Bulgaria, Frankrike og Tyskland. Det var utrolig lærerikt, og alle hadde mulighet til å være med da EU finansierte reisene. Desverre var dette på VG2 (i 2010), og det var det siste året jeg hadde tysk. Hadde prosjektet kommet inn allerede på ungdomsskolen, eller i VG1, er jeg sikker på at tysken min hadde vært betydelig bedre. At interessen kom siste halvår av fem år med språkopplæring, var rett og slett trist.

  27. «An, in vor om tiden dativ står»..joda, disse huskereglene sitter fremdeles, og jeg er 55 år gammel. Hadde tysk 2 år på ungdomsskolen og 2 år på gymnaset, som man sa den gangen. Jeg klarer greit å lese og forstå tysk, faktisk. Snakke er det verre med, selv om jeg klarer å snekre sammen enkle setninger, og jeg tror kanskje nettopp denne evinnelige puggingen og fikseringen på å få ordene i korrekt rekkefølge samt rett kasus var altfor prioritert av tysklærerne. Elevene torde jo knapt prøve å lage setninger i timene. Dessuten burde man muligens ha begynt med tysk på barneskolen slik man gjør med engelsk. Nå skal det sies at jeg lærte min datter regler for korrekt uttale og sa at dersom hun klarte å lese og oversette temmelig flytende, så ville læreren bli så imponert at hun ville få bedre karakter. De fleste elever hakker, stotrer og stammer i tysktimene, forståelig nok. Dermed ville hun skille seg ut. Hun gikk utrolig nok ut av grunnskolen med toppkarakter i tysk…. det fikk ikke jeg i min tid.
    Fransk? Hehe, jeg kan lese det høyt og høres veldig flink ut fordi jeg kan uttalereglene der også, men jeg husker svært lite og kan ikke snakke fransk eller forstå det.

  28. Nå må en også ta med i betraktingen at mange av Norges elever ikke har muligheten til å velge fremmedspråket selv. Da jeg i 8. klasse skulle begynne med fremmedspråk viste en spørreundersøkelse i klassen at 12 av 15 elever ønsket tysk som fremmedspråk. Likevel valgte kommunestyret at spansk skulle være fremmedspråket vårt. Når valget var enten spansk eller engelsk fordypning, valgte de fleste av oss spansk. Derfor får ikke vi valget om tysk på videregående heller. Vi er pent nødt til å fortsette med spansk i to år til. Et språk som vi i utgangspunktet ikke var særlig interesserte i å lære.

  29. Jeg mener at det beste argumentet for å velge tysk i videregående er at det faktisk er det desidert letteste fremmedspråket (utenom engelsk selvsagt som omgir oss daglig) å lære for nordmenn. Tysk vokabular og gramatikk har mange likheter med skandinaviske språk, og hvis man velger tysk fremfor fransk eller spansk sitter man igjen med en mye bredere kompetanse i et tredje språk etter endt skolegang.

  30. Tyskland er det viktigste landet økonomisk i Europa. Og står på nummer 4 på verdensbasis. Spania forestiller jo ingenting i forhold til Tyskland. Særlig nå ( krisen). Tysk blir jo bare viktigere og viktigere på verdensbasis. Så det er jo bare dumt å lære spansk i stedet for tysk.

  31. Har to barn som gikk ut av ungdomsskolen med 5 og 6 i tysk, men likevel har problemer med å forstå og gjøre seg forstått på reiser til Tyskland. Tror opplæringen i tysk rett og slett er for dårlig, selv om verste grammatikkpuggingen er borte.

  32. Jeg tror ungdommer skygger banen fordi tysk har vanskelig gramatikk, men også fordi språket er gutturalt og lite velklingende.
    Jeg er dessuten ikke så sikker på at ungdom bryr seg om hvor stor andel av europas befolkning som snakker tysk. Føy til at det ikke er noen tyske band som synger på sitt morsmål som har noen store hit’s ute i verden – og at vi ser minimalt med tyske serier. Engelsk er langt mere allround, og spansk klinger eksotisk. Da kommer tysk ganske enkelt til kort blandt ungdommen.

    • Æhæhæhæhæ, er ikke Rammstein internasjonalt da?

      http://www.youtube.com/watch?v=kIBeYoP9Wi0

      Jeg besto tyskeksamen på videregående skole med firer i karakter ene og alene fordi jeg satte sammen en tekst med linjer fra Rammstein sine sanger.

      Men nå skal det nå sies at tyskopplæringa er tragisk. Tankegangen er ikke god, vi lærte alle gramatikkreglene men ikke hvordan å bruke de. Ordforrådet var begrenset til det lille vi greide å få til fra ordboka, for oss var rett og slett manglende ordforråd det store problemet når vi faktisk var i tyskland. Vi skjønte «auf» men ikke resten av setninga, hjelper ikke å kunne gramatikk når man ikke kan nok ord til å forstå at du må ta taxi når det er Wartung von Schienenfahrzeugen.

      Men man trenger ikke kunne gramatikk for å kauke «ich mag vaffel!», de skjønner hva jeg vil ha, jeg får vaffel, tyskern får penger. Å stå med startkabler og grine og si auto ist tot funker faktisk det også, men da må man trossalt vite at tot betyr død.

  33. Holaaaa senor/senoritas. Er ikke rart i det hele tatt.
    Hvorfor skal man lære et språk det snskkes i maks 3 land.
    Spansk er språket i 18 land i verden.
    Nå må vi slutte å grave oss ned i tysken.
    Hadde det også på ungdomsskolen.

    Finnes en verden utenom Tyskland.
    Men hær i landet klarer vi vel ikke fra gamle tradisjoner.

    • I 2011 eksporterte Norge for fem ganger mer til disse tre tysktalende landene enn til de 18 spansktalende landene til sammen. Noen vektlegger det mer enn hvilket språk som er mest gangbart for å bestille drinker i ferien.

    • «Nå må vi slutte å grave oss ned i tysken»

      Klart finnes det en verden utenom Tyskland – men Tyskland er altså Norges største handelspartner. Prøv litt å forstå det…

      Du må jo gjerne prioritere språk som kan hjelpe deg til å bestille paraplydrinker, eller lære språk som du kan bruke for å kommunisere med asylanter.

      Vi som ser litt lenger, er opptatt av å kunne kommunisere med Norges største handelspartner – Tyskland – uten å måtte gå omveien via engelsk.

  34. Man bør kanskje se litt på ungdomsskolene… Her jeg bor er det ikke noe tilbud om tysk, det eneste valget er spansk. For elevene er det dermed ikke snakk om å velge bort tysk, men mer det å ikke få muligheten til å velge tysk.

  35. Tysk er skriftsproget i den delen av sveits som har germansk sprogstamme,men ellers snakker de sveitserne i et dialekt seg immelom,forskjellig i hvilken kanton vedkommende bor.

  36. Svar: Fordi tyskere nå har lært seg engelsk og det finnes flere andre språk som er nyttigere å kunne. Velg spansk, det snakkes det i store deler av verden.

  37. Forhåpentligvis får du noen tysklærere/o.l. innom her, så jeg vil gjerne si mitt:

    Da jeg gikk på ungdomsskolen 2001/2003 var det aldri noe spørsmål om hva vi syntes om lærerne. Utover der og på VGS hadde vi jo undersøkelser om mobbing osv osv osv og gjerne om vi føltes oss mobba av lærere.

    En anonym vurdering burde helt klart inn i slike undersøkelser, for å luke bort mobbere, de som ikke klarer å lære fra seg, og de som ellers er vanskelig å ha med å gjøre.

    Jeg hadde en tysklærer som lærte oss masse ord, IKKE bare grammatikk og dritt. Vi kunne faktisk «snakke» tysk. Så måtte vi bytte lærer, og han var et reint og skjært helvete å ha med å gjøre!! Forferdelig mann!! Skreik og hengte ut elever foran klassen til de klarte å svare riktig. Metaforer til «nazister» er lett å dra for elever, og yngre søsken som skal gå på samme skolen vil jo ikke ha «hitler» til lærer!! Sånne råtne egg MÅ ut, om det er språk eller matte eller hva. Men jeg føler ikke vi ble tatt på alvor «dere har jo bare tysk noen timer i uka!»

    Ingen jeg kjenner som hadde fransk hadde «fæle» lærere, så jeg aner ikke hvor problemet er. Men jeg hører støtt «åh min tysklærer var mye verre enn din!» – og hører da yngre det der så velger de fort noe annet…

  38. Jeg forstaar meget godt at ungdommer velger bort tysk. I min tid kunne vi ikke det, saa jeg hadde tysk i 4-5 aar paa realskolen og gymnaset. Undervisningen var allerede paa den tiden totalt antikvert, med uendelig regelpugging og ingen vekt paa tale. De foerste aarene etter dette reiste jeg noen ganger gjennom Tyskland og greide meg vel akseptabelt gjennon kortfattede bierstubesetninger. Etter fem aar! Fransk, derimot fortsatte jeg med paa universitetet og bodde i Frankrike et par aar. Dette har jeg hatt meget stor glede og nytte av senere. Jeg har undervist i fransk i mange aar med meget stor glede. I Frankrike er det ikke saa mange som snakker godt engelsk, og Frankrike er et meget attraktivt ferieland. Videre har jeg uendelig mye mer sans for fransk litteratur, musikk og kultur, for aa si det mildt. Fransk kan du bruke i Frankrike, Belgia, Sveits, Romania og hele Nord-Afrika, samt en del i Vietnam. Dessuten setter dette spraaket deg i stand til aa forstaa en god del spansk, italiensk og rumensk. Mao, en meget god investering!

    • « I Frankrike er det ikke saa mange som snakker godt engelsk»

      .
      Stort sett snakker franskmennene ikke engelsk i det hele tatt.

      De forventer at utlendinger har lært seg dette «verdensspråket».

  39. Jeg hadde tysk på skolen, jeg angrer på at jeg kastet bort tid på det. Skulle heller lært spansk…
    Var i nederland en tur, der fikk jeg bruk for et par ord, ellers ghikk det i engelsk. Inntrykket mitt av Tyskland etter et par mellomlandinger er at jeg aldri har noe behov for å reise dit, eneste stedet jeg har vært borti mer nazi oppførsel er på flyplasser i England. Pølser kan jeg kjøpe et annet sted, og tyskerne kan lære seg engelsk. Spansk eller arabisk er mye mer utbredt, mye mer verdt å kunne. Men det er min personlige mening:)

  40. Hadde flere skoler hatt spansk som alternativ, hadde enda færre hatt tysk. Begge mine barn ønsket spansk, men skolen har ikke det som alternativ…

  41. Tysk er et kjedelig språk som er dominert av enten gamle tyskere, kommet til Norge etter krigen, eller stive undommer – farget av den samme disiplinen. De følger en grusomt kjedelig plan, uten noen innovative planer, noe som er problematisk for visse og skaper uro.
    Spansk? Kult, nytt og dominert av avslappede, nye lærere som kanskje har feriert sin del. AVSLAPPET og nyskapende – lekne.
    Spansk > Tysk. Lett.

  42. Flott innlegg!!
    Har selv studert i tyskland, og hadde det helt topp der.
    I ettertid har jeg også hatt stor glede av å beherske tysk. (Arbeid, litteratur, fjernsyn, alpereiser, hjelpe turister, følge bundesliga m.v.).
    Som nordmann har man også en fordel av likheten mellom norsk og tysk. Håper at flere vil velge tysk på skolen etterhvert- jeg kan iallfall bare anbefale det.

  43. Studerte to år i Tyskland og gikk inn for å lære meg språket skikkelig. Har absolutt hatt bruk for tysk både gjennom studietiden og i videre karriere.

    Selv om flere og flere lærer seg engelsk i Tyskland, forventes det at man lærer seg språket om man skal studere eller arbeide i landet. Det er jo ikke rent få store bedrifter som har sine kontorer i Tyskland, så karrieremulighetene er mange.

    Men lett er det ikke, i alle fall ikke om man har ambisjoner om å praktisere språket på et noe høyere nivå enn «turist-tysk».

  44. En årsak til at vi ikke velger tysk er nok også at tyskerne er veldig dyktige i engelsk – og at det da blir unødvendig å lære seg mtp å bli forstått av fler folk. Det er bedre å lære seg spansk eller fransk i så måte – da de er dårligere i engelsk. Det ideelle hadde i mitt syn vært og lært seg russisk eller mandarin, da man i mye større grad åpner opp kommunikasjonsdøra til verden.

  45. Fint innlegg!
    Du som kjenner landet og byen Berlin – har en sønn på vg3 som vurderer å flytte til Berlin for å studere – har du noen ide om utdanningsretninger som du vil anbefale og evt hvilket universitet i Berlin som er bra?

  46. Jeg studerte selv to år i tyskland og gikk inn for å lære meg språket skikkelig. Lett var det ikke, men jeg har hatt mye bruk for å kunne flytende tysk, både i studietiden og i videre karriere.

    Selv om flere tyskere lærer seg engelsk, er det forventet at man behersker tysk om man skal bo eller arbeide i landet. Med tanke på at Tyskland er Europas industrielle lokomotiv og at de fleste store selskaper har sin tilstedeværelse i landet, kan tysk være viktig for de som ønsker seg en karriere i et større internasjonalt selskap.

  47. Vår sønn tar andre gym i Berlin. Stortrives! Forteller at det er utrolig flott by med masse å gjøre også sport! Skolen er super. Han forteller at engelskunnskapene til elever på hans alder er vesentlig dårligere en det det er i Norge. Nordmenn er veldig godt likt!

  48. Jeg hadde tysk på ungdomsskolen og gymnaset, men har sjelden hatt bruk for det. På den tiden var det ikke mulig å velge spansk, ble tvunget til å velge tysk som c-språk. Totalt ubrukelig. Etter engelsk, spansk og fransk er faktisk portugisisk, mandarin og flere asiatiske språk + russisk viktigere å kunne enn tysk – regnet i prosentvis sjanse for å få bruk for det i en global verden.

  49. Tyskland er et meget spennende land og tyskere generelt veldig hyggelige. Legg til Østerrike, Sveits, Tsjekkia, Ungarn, Balkan så er tysk en døråpner av de sjeldne. Tysk er et vakkert språk.

  50. Jeg startet med tysk på ungdomsskolen, men valgte å slutte etter 1,5 år, grunnet elendig lærer (første timen sammen med han, presenterte han faget med «Pugg, pugg, pugg!», noe som ikke akkurat er veldig.. oppmuntrende som ungdomsskoleelev. Som noen andre har nevnt om lærerer over – han var av den typen som ble fort sinna om man ikke fikk til alt med en gang, og det ble en del kjefting og skriking). I dag angrer jeg på at jeg ikke fortsatte, og jeg ser stadig etter språkkurs jeg kan ta på fritiden. Nå er det jo ikke mye fritid på meg, siden jeg studerer historie, men om jeg skulle tatt et år eller to i utlandet, ville Tyskland vært øverst på listen.

  51. Jeg husker at jeg gledet meg enormt til å ha tysk på ungdomsskolen, og det sjokkerer meg egentlig at jeg klarte å fullføre, og det med glanskarakter… Men det er bare et problem, og det er det at jeg kan ikke så mye som et ord på tysk 🙂 det sier kanskje litt om hvor feil læringsmetoder som blir brukt når det kommer til tysk. Det er teori fremfor praksis. Nå har jeg valgt italiensk på videregående, første året, og jeg kan allerede ti ganger så mye italiensk som jeg kan tysk.

  52. Tyskland faller ikke inn som et idyllisk land. For flere av oss på videregående, vil Tyskland sette opp tanker om bedrifter, kjedelige gater osv. Så har vi Spania. Varmt og herlig. Det er idyllisk! Så har man valget: tysk eller spansk?
    Tysk er, ifølge personlige meninger, ikke et fint språk. Det er barskt og hardt. Ikke særlig flytende og lett. Mens spansk er på sin side mer forlokkende.
    Og så handler det jo også litt om læremetoden… Lærerne nå til dags er ikke særlig flinke til å gjøre fagene spennende og interessante…
    Tysk språk hører vel til den «eldre» generasjonen.
    Men svarene varierer, selvsagt, fra person til person.
    Fint blogget.

  53. Ja, du har nok langt på vei rett i dine betraktninger her, Anna. Mange forbinder Tyskland med et trist, grått og kjedelig land. Etter mitt syn er det imidlertid ikke slik, og jeg håper ikke tysk forblir et språk for «den eldre generasjonen». Men alt i alt er det jo fint at elever selv får velge hvilke språk de ønsker å lære.

  54. Tysk er, etter engelsk, det enklaste språket å lære for nordmenn. Det er nesten ikkje for eit framandspråk å rekne. På 2 år kjem ein ein del lengre enn t.d. på spansk. Det jo naturleg når ein ser kor like språka er. Heldigvis er tyskundervisning i dag ein heilt annan enn tidlegare. Det å kunne kommunisere har første prioritet. Dialog, skodespel, song og leik er naturlege element i språkopplæring i alle språk. Det er kjekt å lære seg språk og vi er heldige som kan velje mellom tysk, fransk, spansk og kanskje mandarin og andre språk, men husk: viss du vil kome langt i eit språk – da kan du ta snarveien med tysk.

  55. Først av alt: Takk for eit godt og viktig innlegg. Sjølv jobbar eg som lærar i ungdomsskulen der eg m.a. underviser i tysk. Eg ser at fleire av dei som kommenterer seier at dei sit att med reglar etter tyskundervisninga, men ikkje har kompetanse til å føre ein samtale. Diverre er dette illustrerande for den undervisninga som har vore gitt i mange tiår.

    Dagens tyskundervisning i ungdomskulen er dei fleste stader heldigvis meir matnyttig. Etter kunnskapsløftet har framandspråk 2 (tysk, fransk, russisk, spansk osb.) blitt munnleg eksamensfag i ungdomsskulen. Det tvinger undervisninga over i ei langt meir munnleg lei. Ein del skular har også samarbeid med eit næringsliv som skrik etter tyskkompetanse; eit samarbeid som gjev seg utslag i sponsa språkekskursjonar til Tyskland. Vi får vone summen av endring innanfrå og god omtale utanfrå (næringsliv m.m.) vil snu den negative trenden og at mange fleire elevar i ungdomsskule og vidaregåande vel tysk.

  56. I følge min erfaring har det vært meget nyttig å ha lært tysk for siden å ha
    lært meg fransk, italiensk og litt spansk, ikke minst i forbindelse i yrkeslivet
    mot øst-europeere og mot syd-amarikanere

  57. Tysk er viktig og interessant ift kultur, vitenskap, teknikk, litteratur, politikk, tenkning, umiddelbart naboskap og mye mer. Etter russisk er det også Europas største morsmål med ca 100m. Å lese og evt snakke tysk gir en vesentlig ekstra dimensjon til litt utkantaktige skandinaver som i selvtillitsløs avmakt bare suger USA-engelsk pupp til de besvimer. Å lære seg tysk, fransk og evt italiensk gir mye innsikt og perspektiv gjennom mange førsteklasses publikasjoner og institusjoner, der verden og Europa analyseres og kommenteres langt mer innsiktsfullt enn i marginale Norge. I det tysktalende Europa får man opplevelsen av å være i sentrum av kontinentet på alle måter. Vekten av debatt, kultur, publikasjoner og institusjoner er på et helt annet nivå. Forestill dere forholdsvis at dere bare skulle lese Nordlys, Østlendingen e.l i Norge og ingen publikasjoner fra Oslo, Bergen, Stavanger eller Trondheim.

  58. Hallo Hans-Christian,

    vielen Dank für diesen interessanten Blogg! Es ist immer interessant zu sehen, wie andere Deutsch, Deutschland und die Deutschen sehen. Eine Sprache zu lernen ist immer eine sehr persönliche Entscheidung, basierend auf persönlichen oder beruflichen Interessen und erfordert immer einen gewissen Grad an Motivation und Einsatz, auch über den schulischen Alltag hinaus. Am allerbesten lernt man Sprachen immer noch im jeweiligen Land selbst, wie du vermutlich bestätigen kannst. Dein Aufenthalt in unserer Familie war eine große Bereicherung für uns alle und unter anderem ein Anlass, mehr über Norwegen und die norwegische Sprache zu erfahren. Solche Erfahrungen zu sammeln kann ich jedem wärmstens empfehlen. Meine Aufenthalte in Italien und Dänemark werden unvergesslich bleiben und diese Sprachen und die Menschen sind mir mehr ans Herz gewachsen als jene Sprachen, die ich eher theoretisch gelernt habe. – Reis, snakk og hygg dere med fremmedspråk og fremmede kulturer. Det blir i hvert fall en personlig berikelse.

  59. Foer kritikken hagler vil jeg presisere at jeg ikke har ae, oe og aa paa dette tastaturet. Hvor viktig et sprog er avgjoeres ikke alltid av hvor mange millioner som snakker det, men av hva man trenger det til. Mange sprog kan aapne doerer til nye jobber og markeder. Jeg snakker selv bra tysk etter aa ha bodd i Oesterrike og Tyskland og jeg laerte sproget paa skolen. Tysk er et viktig forretningssprog og det er en stor fordel aa kunne forhandle paa tysk med et tysk forretningspartner. Det skaper en helt annen atmosfaere enn om man turer frem paa engelsk, som motparten kanskje ikke snakker saa bra. Jeg laerte ogsaa fransk har bodd i flere fransktalende land, og snakker sproget flytende idag. Fransk er virkelig et sprog som er nyttig innen internasjonale organisasjoner som FN og EU. Man maa selvsagt kunne engelsk i tillegg, men fransk og ogsaa gjerne spansk kan aapne doerer som ellers ville vaert stengt. Store sprog som kinesisk og arabisk kan vaere nyttige, men er langt vanskeligere aa laere seg og disse vil ikke bli internasjonale sprog i samme grad som engelsk, spansk og fransk, som alle snakkes paa flere kontinenter, men er selvsagt et pluss om man driver business i Shanghai eller Gulfen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *