Norsk langrute-revolusjon?

Norwegians spreke satsning på langruter gir Europas tradisjonelle nettverksselskaper enda større grunn til å hakke tenner.

TILFREDS: Boeing 787 Dreamliner var for første gang i Norge i mai i år. Det er dette flyet Norwegian skal ta i bruk på sine langdistanseflyginger. Direktør Bjørn Kjos er veldig fornøyd med flyet. Foto: Espen Braata, VG

Etterspørselen etter billettene til selskapets nye ruter til New York og Bangkok har vært så enorm i dag at nettstedet deres til tider har kollapset fullstendig.

Ved 20-tiden fikk man følgende melding dersom man forsøkte å gå inn på norwegian.no:

«Responsen på våre nye langdistanseruter har vært over all forventning. Vi jobber på spreng for å øke kapasiteten og stabiliteten. Vi forstår at det er frustrerende å ikke få bestilt sin drømmereise, men vi håper å kunne kjøre som normalt igjen i løpet av kort tid.»

Kanskje hadde ikke Norwegian planlagt billettslippet godt nok, slik blant andre BI-professor Tor Wallin Andreassen gikk ut på medienettstedet Kampanje og hevdet.

Men rushet viser også hvilken nisje Norwegian åpenbart treffer.

Selskapet tilbyr svært rimelige billetter til reisemål mange før bare drømte om å kunne oppsøke. De er ærlige på at de billigste billettene verken inkluderer mat, innsjekket bagasje eller setereservasjon.

Joda, det har også tidligere vært mulig å komme seg til New York for bare tre-fire tusenlapper.

Men det har vanligvis vært som ledd i spesialkampanjer.

Og man har som regel måttet ha en svært elastisk timeplan for å sikre seg supertilbudene.

Norwegians interkontinentale ruter vil betjenes av splitter ny og svært moderne fartøy, Boeings 787 – den såkalte Dreamlineren.

Selskapet tilbyr dessuten fleksible løsninger som tidligere ikke har vært vanlig på langruter – i hvert fall ikke om man har ønsket billetter av det rimeligste slaget: For eksempel kan man nå booke en enveis reise til Bangkok, farte fra øy til øy i Asia – og bestemme seg for retur først underveis. Enveis-turer har tidligere ikke vært alminnelig på langdistanse.

Europas mer etablerte selskaper, som KLM, Lufthansa og ikke minst SAS, har fra i dag fått enda flere grunner til å skjelve.

På hjemmemarkedet her i Europa blir de sterkt utfordret av lavprisselskaper som Norwegian, Easyjet, Ryanair og Air Berlin. På de lukrative rutene fremfor alt til Asia stjeler Emirates, Qatar Airways og Etihad stadig flere passasjerer.

Og nå kaster Norwegian seg sannelig ut i langdistansemarkedet også.

Bjørn Kjos & co. er ikke fremmed for å åpne langruter også fra andre europeiske lufthavner enn i Skandinavia. Selskapet hans har allerede et stort nettverk for å «mate inn» passasjerer til større flyplasser – og dette nettverket vokser stadig. Slik blir det lettere å fylle flyene som sendes avsted på interkontinentale avganger.

Men selv med langruter bare ut fra Skandinavia, tror jeg selskapet vil klare å lokke prisbevisste europeere til å fly både til Asia og Amerika via Oslo og Stockholm – i alle fall dersom prisnivået blir så lavt som det Kjos har skissert i dag.

Selv her fra Berlin så jeg tidligere i dag – før nettstedet kollapset – reiser til Bangkok for like i overkant av 200 euro.

Mens SAS og Lufthansa meisler ut spareplaner, blir Norwegian en stadig større utfordrer. Selskapet vil nå tvinge andre aktører til å tenke nytt.

Rutetilbudet deres på lengre flygninger er kanskje beskjedent per i dag, men her i Europa har selskapet de siste ti årene vist hvilken slagkraft det har – og hvordan det er i stand til å ekspandere, både i fritidids- og forretningsmarkedet.

Vinnerne er prisbevisste og reiselystne passasjerer.

På noe lengre sikt skal det riktig nok bli spennende å se om Kjos & co. klarer å holde så lave priser som det ble forespeilet på dagens pressekonferanse.

Hva tror du? Vil Norwegian lykkes med den nye satsningen?