Med Kjos til USA – øvelse gjør mester

Bjørn Kjos smilte om mulig enda bredere enn vanlig da han i går tok av til New York. Rapport fra DY7001.

KLAR FOR AVGANG: Norwegian-direktør Bjørn Kjos klippet selv snoren og erklærte selskapets spenstige langrute-satsning for åpnet. Foto: HANS CHR. HANSSON

KLAR FOR AVGANG: Norwegian-direktør Bjørn Kjos klippet selv snoren og erklærte selskapets spenstige langrute-satsning for åpnet. Foto: HANS CHR. HANSSON

Norwegian vil skape revolusjon med sin nye satsning på langruter. For at den norske utfordreren skal klare det, er den eneste måten å gå frem på å holde prisene nede.

Lykkes Kjos & co., vil de kunne åpne fjerne reisemål for folk som tidligere ikke har kunnet ta seg råd til å reise oversjøisk.

Norwegian er på ingen måte alene om å fly mellom Oslo og New York. Også mellom Oslo og Bangkok har det norske selskapet konkurranse.

På service og fleksibilitet vil det imidlertid være vanskelig å hamle opp med veletablerte aktører som SAS og Thai.

Å fly direkte er dermed ikke nok. Heller ikke sympatien for Norwegian – og Kjos’ brede smil – holder.

Det er lavpris som må være Norwegians «added value».

I går tok Norwegian for første gang av til New York, og i morgen bærer det også av sted til Bangkok. Senere i år lanseres flere langruter.

SPENT: Det er straks klar for ombordstigning på OSL og Bjørn Kjos står i bakgrunnen og gjør seg klar for avang.

SPENT: Det er straks klart for ombordstigning på OSL. Bjørn Kjos står i bakgrunnen og forbereder seg til avgang.

For en tid tilbake booket jeg en helgetur til USA for min far og meg – med utreise nettopp med den første interkontinentale Norwegian-avgangen.

Som de fleste andre hadde vi regnet med å reise med det splitter nye Dreamliner-flyet, men på grunn av alle de tekniske problemene fabrikanten Boeing har støtt på er leveransene som kjent betydelig forsinket.

Det var dermed en helt hvit Airbus A340 fra det portugisiske selskapet Hifly som stod klar på Gardermoen i går.

Mens Norwegian venter på det såkalte drømmeflyet, har de leid inn eksterne maskiner for å operere de planlagte langrutene.

Ved utgang 50 på den norske hovedflyplassen hersket feststemning da det nærmet seg avgang. Det ble spilt live jazzmusikk, mens passasjerer og personale mesket seg med gratis burgere og cola.

Ja tenk, Norwegian bød på noe gratis.

Direktøren på Oslo lufthavn hadde fått smuglet inn en stor saks gjennom sikkerhetskontrollen, slik at Kjos kunne klippe over snoren og erklære langrutesatsningen for offisielt åpnet.

– Dette er historisk, sa han.

Minutter senere var det direktøren selv som grep til mikrofonen og ga klarsignal for ombordstigning.

På bakken rundt flyet hadde spent bakkepersonale flokket seg. Alt skulle gå riktig for seg på denne spesielle dagen.

VI NÆRMER OSS: Norwegians rute 7001 når det amerikanske kontinentet.

VI NÆRMER OSS: Norwegians rute 7001 når det amerikanske kontinentet.

Om bord i flyet var det slutt på å snakke norsk, i hvert fall med besetningen som i hovedsak besto av portugisere i Hifly-uniformer og thailendere i de nye Moods of Norway-plaggene Norwegian har fått sydd.

Da det tikket mot oppsatt avgangstid klokken 17.45 sjaltet kapteinen seg inn på høyttaleranlegget og fortalte at vi ville bli noen minutter forsinket.

I kabinen virket crewet spent: Det var mer enn tydelig at ikke alle besetningsmedlemmene var fullstendig trygge i rollene sine – men så var jo dette tross alt Norwegians første langtur, og dét med en miks av eget og innleid personale.

En god halvtime forsinket tok den firemotors maskinen av mot nord, før vi dreide vestover.

Dessverre virket ikke underholdningssystemet, slik at vi ikke fikk fulgt flygningens progresjon – slik særlig far liker å gjøre når vi flyr langt sammen.

Kabinen var ren og fin. Mens far satt på sete 1A og kikket ned på skyene som lå som et lokk over Norskehavet, satt jeg på 1B og ble stadig mer sulten. Det gikk lang tid før måltidene noe haltende kom på bordet.

SERVERING: Servicen om bord på den første New York-turen til Norwegian var noe haltende og improvisert, men vi kom oss i hvert fall trygt frem. Foto: HANS CHR. HANSSON

SERVERING: Servicen om bord på den første New York-turen til Norwegian var noe haltende og improvisert, men vi kom oss i hvert fall trygt frem. Foto: HANS CHR. HANSSON

Norwegian selger den fremste delen av kabinen som et premium-produkt, en slags forretningsklasse. Det var riktig nok ikke mye «premium» over verken service eller servering på denne turen. Sparsommelige porsjoner, ingen etterfylling av brus, vann og kaffe, plastbestikk og –kopper. Det andre måltidet, som ble servert på kvelden, virket som en frokost – med müsli, frukt og croissant.

FROKOST? Frukt og müsli, ledsaget av juice og Pepsi. Måltid nummer to på kveldsturen over Atlanterhavet. Foto: HANS CHR. HANSSON

FROKOST? Frukt og müsli, ledsaget av juice og Pepsi. Måltid nummer to på kveldsturen over Atlanterhavet. Foto: HANS CHR. HANSSON

Du med dine bortimot 200 reisedøgn i året – og fordelskort både her og der – har helt gale forventninger, vil folk si til meg.

Det er godt mulig, selv om jeg egentlig vet å justere kravene.

Men nå har jo Norwegian riktig nok sagt at de skal revolusjonere langdistanseflygning, så da får man heller legge fra seg gamle forestillinger om hvordan det «bør» være.

For det var noe helt nytt vi var med på i går. Et europeisk lavprisselskap flyr oversjøisk – og skal ta opp konkurransen med de mer etablerte aktørene i et lukrativt marked.

Klarer Norwegian å konkurrere på pris, slik jeg nevnte innledningsvis, vil de kapre andeler fra SAS, Lufthansa, British Airways & co.

LANDET: Den innleide Airbus A340-maskinen parkert trygt og godt på terminal 1 på JFK-flyplassen i New York. Foto: HANS CHR. HANSSON

LANDET: Den innleide Airbus A340-maskinen parkert trygt og godt på terminal 1 på JFK-flyplassen i New York. Foto: HANS CHR. HANSSON

Men Kjos vil også kunne åpne oversjøiske reisemål for passasjerer som tidligere ikke har kunnet ta seg råd til å reise til for eksempel USA eller Thailand. Prisen vil igjen være avgjørende for om Norwegian faktisk klarer å skape et nytt marked.

Først når selskapet lykkes med det, kan man begynne å snakke om revolusjon.

På den første flyvningen ble selskapet tvunget til å improvisere en del. Mye virket tilfeldig. Hadde Norwegian hatt sine nye «drømmefly» og sluppet å måtte mikse og lære opp personal fra ulike selskaper, ville kanskje mye vært annerledes.

Men øvelse gjør mester – og jeg tror Norwegian vil lykkes, om enn ikke helt uten turbulens.

Dortmund-fansen: – Bayern er blærete

MÜNCHEN/DORTMUND (VG) Dortmund-fansen mener Bayern-tilhengerne er jålebukker og medgangssupportere. I München bare ler de av Dortmund. – De har glemt hvem som er størst og best.

SKÅLER FOR BORUSSIA: Markus (48) og Winni (69) mener Borussia Dortmund vil by på en overraskelse også i finalen: Ingen hadde uansett regnet med at vi ville komme oss dit, sier supporterne. Foto: HANS CHR. HANSSON

SKÅLER FOR BORUSSIA: Markus (48) og Winni (69) mener Borussia Dortmund vil by på en overraskelse også i finalen: Ingen hadde uansett regnet med at vi ville komme oss dit, sier supporterne. Foto: HANS CHR. HANSSON

Hvem har Tysklands beste fans? De siste dagene har jeg stilt spørsmålet både i München og i Dortmund – og jeg har selvfølgelig fått vidt forskjellige svar.

– Når det gjelder fankultur spiller Bayern i femtedivisjon og vi i toppen, sier Winni og Markus over en nytappet øl i Dortmund.

– Vi er størst og vi er best. Sånn er det bare, sier Heidi og Christian i Bayerns påkostede supporterbutikk i Säbener Straße i München.

De to tyske klubbene som i kveld møtes i Champions League-finalen er i sannhet svært forskjellige.

Den gjengse oppfatningen om at Borussia er arbeiderklubben og Bayern luksuslaget, er mer enn en myte.

Mens München er blant Tysklands rikeste og flotteste byer, ligger Dortmund i en region hvor køene på arbeidskontorene er lange og de sosiale problemene store.

FLOTT BY: München, delstatshovedstaden i Bayern, er blant Tysklands rikeste. Her fra Marienplatz midt i sentrum. Foto: HANS CHR. HANSSON

FLOTT BY: München, delstatshovedstaden i Bayern, er blant Tysklands rikeste. Her fra Marienplatz midt i sentrum. Foto: HANS CHR. HANSSON

I Ruhr-området er fotball mer enn storkapital. Fansen lever med klubben.

Winni, en tidligere saksbehandler i det offentlige – nå pensjonist, sitter og nipper til en liten pils på den slitne kneipen «Einkehr bei Lena».

Over den brune disken henger de gule Dortmund-flaggene tett.

– Her hos oss er stemningen helt annerledes. Se hvordan det er på stadion! Det er ikke mange andre steder du opplever en slik eufori, sier 69-åringen.

Han har hatt sesongkort siden 1975. Allerede som guttunge satt han på fars skuldre og fulgte kampene på Westfalenstadion.

– Selv da jeg jobbet noen år i Sveits kjørte jeg opp hit for hver hjemmekamp.

Han tar seg en skål med kompisen Markus.

– Dortmund kan ikke tape. Det er ikke mulig. Ingen hadde jo uansett regnet med at vi skulle komme oss dit vi er i dag, sier han.

48-åringen kommer opprinnelig fra Bayern, men har aldri sympatisert med den største klubben i traktene.

– Nei, det er 1860 som er min klubb der nede. Det er for mye jåleri med Bayern, sier han.

Det er han ikke den eneste som synes.

Universitetet i Braunschweig gjennomførte nylig en undersøkelse hvor de spurte 4000 tyskere om deres forhold til klubbene i Bundesliga.

Mens 71,3 prosent av de spurte synes Dortmund er sympatisk, mener bare 45,5 det samme om Bayern München, skriver Sport Bild.

I RUHR-OMRÅDET: Dortmund er en klassisk arbeiderby i ett av Tysklands tettest befolkede områder. Foto: HANS CHR. HANSSON

I RUHR-OMRÅDET: Dortmund er en klassisk arbeiderby i ett av Tysklands tettest befolkede områder. Foto: HANS CHR. HANSSON

Dortmund anses også for å være mer jordnær, emosjonell, troverdig, autentisk og familiær.

Bayern München anses riktig nok som mer internasjonal. Den sørtyske suksessklubben spalter Tyskland. Jan Dreisbach, ansvarlig for studien, konkluderer med at det dreier seg om et elsk-hat-forhold.

Ikke uten grunn kaller Dortmund-fansen hjemmearenaen til Bayern for Arroganz-Arena istedenfor Allianz-Arena, som den egentlig heter.

– Bayern har så mange mote- og medgangsfans. Hos Borussia står vi sammen, vi er en familie, sier Winni.

Dét vil ikke Bayern-supporterne Christian (35) og Heidi (37) gå med på. De har kjørt i timevis, helt fra Harz i Nord-Tyskland, for å sikre seg supportereffekter på klubbens hovedkvarter. Christian har sågar skaffet seg billett til Wembley.

– Selvsagt vinner Bayern. Alle gode ting er tre, sier han.

Etter Chelsea-tapet i fjor var han ikke mulig å snakke til i flere dager, forteller Heidi.

– Jeg tør ikke tenke på at det skal skje igjen. Det er et scenario som må utelukkes, ler hun.

På landsbasis har Bayern München 2967 fanklubber, mens Dortmund bare kan vise til 486.

Bayerne mener fankulturen i deres by bare vanskelig kan sammenlignes med den i Dortmund.

ALT FOR BAYERN: Christian (35) og Heidi (37) føler seg trygge på at Bayern München vinner Champions League-finalen. Christian har skaffet seg billetter til London og holder et tap nærmest for utelukket. Foto: HANS CHR. HANSSON

ALT FOR BAYERN: Christian (35) og Heidi (37) føler seg trygge på at Bayern München vinner Champions League-finalen. Christian har skaffet seg billetter til London og holder et tap nærmest for utelukket. Foto: HANS CHR. HANSSON

– Vi har høyere mål, og vil alltid være på topp. Dortmund-fansen har blitt smittet av «luften i høyden» etter å ha gjort det så godt de siste årene, oppsummerer en av fanklubb-toppene i Sport Bild.

– De er et regionalt fenomen, mens vi er en global player, heter det.

Tøv, mener Winni og Markus. De er stolt over at Dortmund er litt lurvete. Og gleder seg maksimalt til kampen.

– For øyeblikket snakkes det ikke om noe annet her. I hele byen, i hele regionen. Fotball ligger i luften her, det er nesten som om vi trenger den for å puste. Det kommer til å bli elektrisk. Bare vent!