Norsk langrute-revolusjon?

Norwegians spreke satsning på langruter gir Europas tradisjonelle nettverksselskaper enda større grunn til å hakke tenner.

TILFREDS: Boeing 787 Dreamliner var for første gang i Norge i mai i år. Det er dette flyet Norwegian skal ta i bruk på sine langdistanseflyginger. Direktør Bjørn Kjos er veldig fornøyd med flyet. Foto: Espen Braata, VG

Etterspørselen etter billettene til selskapets nye ruter til New York og Bangkok har vært så enorm i dag at nettstedet deres til tider har kollapset fullstendig.

Ved 20-tiden fikk man følgende melding dersom man forsøkte å gå inn på norwegian.no:

«Responsen på våre nye langdistanseruter har vært over all forventning. Vi jobber på spreng for å øke kapasiteten og stabiliteten. Vi forstår at det er frustrerende å ikke få bestilt sin drømmereise, men vi håper å kunne kjøre som normalt igjen i løpet av kort tid.»

Kanskje hadde ikke Norwegian planlagt billettslippet godt nok, slik blant andre BI-professor Tor Wallin Andreassen gikk ut på medienettstedet Kampanje og hevdet.

Men rushet viser også hvilken nisje Norwegian åpenbart treffer.

Selskapet tilbyr svært rimelige billetter til reisemål mange før bare drømte om å kunne oppsøke. De er ærlige på at de billigste billettene verken inkluderer mat, innsjekket bagasje eller setereservasjon.

Joda, det har også tidligere vært mulig å komme seg til New York for bare tre-fire tusenlapper.

Men det har vanligvis vært som ledd i spesialkampanjer.

Og man har som regel måttet ha en svært elastisk timeplan for å sikre seg supertilbudene.

Norwegians interkontinentale ruter vil betjenes av splitter ny og svært moderne fartøy, Boeings 787 – den såkalte Dreamlineren.

Selskapet tilbyr dessuten fleksible løsninger som tidligere ikke har vært vanlig på langruter – i hvert fall ikke om man har ønsket billetter av det rimeligste slaget: For eksempel kan man nå booke en enveis reise til Bangkok, farte fra øy til øy i Asia – og bestemme seg for retur først underveis. Enveis-turer har tidligere ikke vært alminnelig på langdistanse.

Europas mer etablerte selskaper, som KLM, Lufthansa og ikke minst SAS, har fra i dag fått enda flere grunner til å skjelve.

På hjemmemarkedet her i Europa blir de sterkt utfordret av lavprisselskaper som Norwegian, Easyjet, Ryanair og Air Berlin. På de lukrative rutene fremfor alt til Asia stjeler Emirates, Qatar Airways og Etihad stadig flere passasjerer.

Og nå kaster Norwegian seg sannelig ut i langdistansemarkedet også.

Bjørn Kjos & co. er ikke fremmed for å åpne langruter også fra andre europeiske lufthavner enn i Skandinavia. Selskapet hans har allerede et stort nettverk for å «mate inn» passasjerer til større flyplasser – og dette nettverket vokser stadig. Slik blir det lettere å fylle flyene som sendes avsted på interkontinentale avganger.

Men selv med langruter bare ut fra Skandinavia, tror jeg selskapet vil klare å lokke prisbevisste europeere til å fly både til Asia og Amerika via Oslo og Stockholm – i alle fall dersom prisnivået blir så lavt som det Kjos har skissert i dag.

Selv her fra Berlin så jeg tidligere i dag – før nettstedet kollapset – reiser til Bangkok for like i overkant av 200 euro.

Mens SAS og Lufthansa meisler ut spareplaner, blir Norwegian en stadig større utfordrer. Selskapet vil nå tvinge andre aktører til å tenke nytt.

Rutetilbudet deres på lengre flygninger er kanskje beskjedent per i dag, men her i Europa har selskapet de siste ti årene vist hvilken slagkraft det har – og hvordan det er i stand til å ekspandere, både i fritidids- og forretningsmarkedet.

Vinnerne er prisbevisste og reiselystne passasjerer.

På noe lengre sikt skal det riktig nok bli spennende å se om Kjos & co. klarer å holde så lave priser som det ble forespeilet på dagens pressekonferanse.

Hva tror du? Vil Norwegian lykkes med den nye satsningen?

Hvorfor vraker norske elever tysk?

Dativ, Autobahn und Ordnung? Nei takk!

Fordommene er mange og meningene sterke. Blant elever både i Norge og Sverige står ikke tysk særlig høyt i kurs.

Språket betraktes gjerne som et teoretisk og vanskelig fag, Tyskland som et kjedelig og traust land.

SKREKK OG GRU: I dagens tyskundervisning fokuseres det heldigvis på mer enn bare grammatikk. Foto: Hans Chr. Hansson

I Sverige er tyskfaget i dyp krise for tiden. På «gymnasiet» lærer knapt én av ti elever språket, skriver Kvällsposten. I ungdomsskolen i Oslo pugger bare en av fem tyske gloser, forteller Aftenposten.

Forrige skoleår valgte 36 prosent av elevene i norsk videregående skole tysk på Vg1- og Vg2-nivå. Den store vinneren de siste årene har vært spansk, som i fjor ble valget for hele 44 prosent, fremgår det av statistikk fra Fremmedspråksenteret.

Man kommer langt med engelsk her i Tyskland, men for den som vil mer enn å bestille en øl eller spørre etter veien til neste kneipe, holder det ikke.

Selv tok jeg utveksling til tysk gymnas allerede på videregående skole. Noen år senere flyttet jeg tilbake til forbundsrepublikken, og nå har den tyske hovedstaden vært min adresse siden 2006. Søsteren min var au pair i Niedersachsen, og valgte senere å gjennomføre sin legeutdannelse ved Rhinens bredder i Mainz og Düsseldorf. Broren min studerer nå her i Berlin.

De representerer en sjelden rase, for tallet på norske studenter i Tyskland har sunket dramatisk de siste tiårene.

Ifølge tall fra Lånekassen – gjengitt i Dagens Næringsliv – var det 215 norske helgradsstudenter i Tyskland i 2010, mot 1038 i 1994. Nedgangen var dermed på 80 prosent.

Samtidig velger stadig flere å studere utenlands, men de fleste vil til USA, Australia og Storbritannia.

I Oslo tar skolebyråd Torger Ødegaard (H) grep nå. Han vil løfte interessen for både tysk språk og kultur og har sågar sørget for at tysk blir spesielt løftet frem i skolebudsjettet for 2013.

– Tyskland er ikke bare øl og pølser, sier han til Aftenposten.

Jeg har hørt det før. Men kan ikke annet enn å gi Ødegaard 100 prosent rett.

Hvor viktig dette landet – en økonomisk og kulturell stormakt – er som partner for Norge, særlig innen handel, behøver man knapt å nevne.

Men Tyskland er også et spennende, moderne og åpent land. Og det er vakkert. Jeg synes alltid det er like fint å løpe rundt Außenalster i Hamburg, ta heisen opp til Zugspitze fra Eibsee i Bayern – eller for den saks skyld slentre langs Kurfürstendamm her i nabolaget mitt.

Berlin-boomen har de fleste fått med seg: Den tyske hovedstaden har nå tatt igjen Roma og er Europas mest populære reisemål etter London og Paris. Byen er et eneste stort fyrverkeri.

Behersker man i tillegg – sånn noenlunde i hvert fall – språket som faktisk er Europas største morsmål, kan jeg garantere at utbyttet av tysklandsbesøket blir større.

Går du deg vill i preposisjonene eller snubler i dativ og akkusativ, er det raskt glemt.

Viel Spaß!

Dumskap med alvorlige undertoner

Nabokrangelen på Toten førte til at Hitler gjenoppstod i dukke-form i hagen til en tysk utvandrer. Naturligvis dreier det seg om dumskap, men den respektløse handlingen har alvorlige undertoner.

FAKSIMILE: Artikkelen i Totens Blad har opprørt mange.

Da Peter Wilhelm Fassbender kom til Norge for 11 år siden hadde han neppe sett for seg at han noen sinne skulle få oppleve at en kopi av «der Führer» ble plantet like utenfor stuedøren.

Men en krangel med naboene på Skreia i Østre Toten kommune førte til at utvandreren ble utsatt for de simpleste argumenter og den usleste hersketeknikk som kan brukes overfor en tysker.

«Før het jeg Fassbender, nå heter jeg Hitler. Ned med hekken og gjerdet før vi andre ordner det. Din vrange mann».

Slik lød det sjikanerende budskapet på en pappbit som var hengt opp på Hitler-figuren, naturligvis prydet med det obligatoriske hakekorset på «uniformen» og den lett gjenkjennelige barten i «ansiktet».

– Dette er rasisme og veldig truende, men vi vil ikke la oss skremme, sier Fassbender til Totens Blad. VG Nett har sitert saken, som nå også skaper overskrifter i Tyskland.

Hitlers forbrytelser var grusomme. Umenneskelige. Det hersker det selvsagt ingen tvil om.

Men det er ikke dét denne debatten dreier seg om.

Generasjoner er gått siden andre verdenskrig. Likevel må tyskere i dag – mennesker som aldri noen sinne har hatt noe som helst med nazistenes regime å gjøre – oppleve slik hets.

Når man blir stilt overfor denne formen for sjikane, er det nesten umulig å argumentere imot.

At tyskere i Norge blir trakkasert på dette ynkelige viset er skuffende, men dessverre ikke overraskende.

Jeg synes det er en skam.