Iskaldt i luftfarten

BERLIN (VG) Hverken snøploger eller avisnings-væske kan befri Europas tradisjonelle flyselskaper fra de dype problemene de har å stri med.

TURBULENT: Lufthansa sliter med mer enn krevende værforhold og tallrike kanselleringer for tiden. Fra 1. juli vil store deler av den tyske gigantens Europa-flyvninger bli gjennomført av et lavprisselskap, hvor særlig kabinpersonalet er billigere i drift og kundene ikke får Star Alliance-fordeler. Foto: AP

Snø, kulde og is har de siste dagene ført til store forsinkelser og hundrevis av kanselleringer i det sentrale Europa. Her i Tyskland har det gått kraftig ut over de største flyplassene i München og Frankfurt, som til tider har vært fullstendig stengt.

Les mer: Europa snør ned

I Frankfurt ble det søndag kveld satt ut feltsenger til strandede passasjerer – mange hadde naturligvis ikke Schengen-visum og var dermed fanget i terminalen.

I den bayerske hovedstaden oppfordret Lufthansa i går formiddag passasjerene som var booket på innenriksflyvninger om heller å ta toget.

Les mer: Fly skled av taksebanen i Tromsø

Heftig vintervær er imidlertid på langt nær det største problemet Europas største flyselskap har å kjempe mot.

På det tradisjonelle hjemmemarkedet utfordres Lufthansa av aggressive lavprisaktører, på de lukrative langrutene – fremfor alt til Asia og Afrika – trues den tyske giganten av stadig mektigere konkurrenter fra Midt-Østen.

Les mer: Tar Norwegian av med en norsk langrute-revolusjon?

Tyskerne kjemper med nebb og klør for å hindre at Emirates, Etihad og Qatar skal få tillatelse til å lande på enda flere lufthavner i forbundsrepublikken.

Dersom de gjør det, vil det tyske selskapet uten tvil miste tusenvis av passasjerer: Produktet de såkalte gulfselskapene tilbyr er etter manges syn bedre, og som regel er det også billigere.

Les mer: Singapore Airlines – best i verden?

Her i Europa vil Lufthansa nå gjøre et nytt forsøk på å ta opp konkurransen med lavprisaktørene. Selskapet har i årevis tapt penger i hjemmemarkedet, lyder det fra toppsjef Christoph Franz. Fra 1. juli skal derfor datterselskapet Germanwings, et lavprisselskap, overta alle Lufthansa-strekninger som ikke starter på eller går til hovedflyplassene Frankfurt eller München.

Germanwings er billigere å drifte enn det tradisjonelle Lufthansa: Lønnskostnadene er lavere, fremfor alt i kabinen.

Omleggingen får også følger for norske passasjerer, ettersom Germanwings ligger an til å overta Lufthansa-rutene fra Oslo til Düsseldorf og Hamburg.

For de reisende innebærer nyordningen at det som tradisjonelt har vært Lufthansa-ruter – med gratis og gjennomgående bagasje, setereservasjon, servering om bord og visshet om at de ansatte har gode og rettferdige arbeidsbetingelser – nå blir lavprisselskap-operasjoner:

Vil du ha noe ekstra, må du betale for det.

Germanwings vil heller ikke være en del av det verdensomspennende Star Alliance-nettverket, og medlemmer i for eksempel SAS EuroBonus kan dermed ikke opptjene poeng eller ta ut bonusreiser. Passasjerer med sølv- og gullkort vil heller ikke få sjekke inn ekstra bagasje eller tilgang til lounge, selv om man skal videre på en interkontinental reise fra for eksempel Düsseldorf. Lufthansa går med andre ord delvis ut av alliansen de selv var med på å grunnlegge, sammen med blant andre SAS.

Les mer: Dette blir den nye storstuen til Star Alliance i London

– Å gå inn i Star Alliance er foreløpig ikke planlagt for Germanwings, da dette vil medføre betydelige kompleksiteter og dermed true low cost-modellen, sier Martin Riecken, Lufthansas Europa-talsmann, i en kommentar til VG.

Les mer: SAS beholder EuroBonus

Lufthansas spill er dristig: De forsøker å stjele kunder fra lavprisselskapene i en krig de allerede på mange måter har tapt, samtidig som de vender ryggen til trofaste Star Alliance-gjester.

Overfor frustrerte ansatte hevder Lufthansa-ledelsen at tiltakene er nødvendige for å overleve.

Det samme har medarbeidere i en annen konserndatter, Austrian Airlines, fått høre: I Østerrike har flyoperasjonene blitt overført til nok et datterselskap, Tyrolean, hvor lønnsnivået er lavere.

Erkerivalen Air Berlin hadde et lignende budskap til sine ansatte like før helgen: Lønnen må ned.

Og hvilken debatt som utspiller seg i Norwegian for tiden, med Bjørn Kjos’ trussel om utflagging, unnlater jeg å gå inn på her.

Ut på tur? Følg VG Reise på Facebook!

Den internasjonale luftfartsorganisasjonen IATA er klar i talen: Europa er en problemsone.

Det er utvilsomt blitt billigere å farte verden rundt de siste årene. Men det er verdt å spørre seg til hvilken pris.

Alarm om blind vold – Berlin tenner lys for Jonny (20)

BERLIN (VG) På vei hjem fra fest midt i Berlin forsøkte Jonny (20) å stoppe noen ukjente gutter som plaget kompisen hans. Det kostet ham livet.

TRAGISK SKJEBNE: Jonnys brå og meningsløse bortgang rører hele Berlin. Overfallet på Alexanderplatz og Jonnys skjebne har vært blant hovedsakene i avisene her i det siste. Foto: Hans Chr. Hansson

Jonny og vennene hans bestemte seg for å dra hjem fra utstedet ved Alexanderplatz – i hjertet av Berlin – fordi en av kameratene hadde fått litt for mye å drikke.

På vei til drosjeholdeplassen støttet de kompisen så godt de kunne. Utenfor en kafé bestemte de seg for å ta en pause, slik at den berusede vennen skulle få sitte litt.

Plutselig kom en gjeng unggutter stormende mot dem og rev Jonnys kompis av stolen. Jonny sa klart fra at han ikke aksepterte oppførselen.

Sekunder senere lå han selv på bakken. Han ble slått, trampet og hoppet på. De øvrige vennene forsøkte å tilkalle politiet, men hjelpen kom for sent.

Den ufattelig brutale volden Jonny ble utsatt for natt til søndag for to uker siden tok livet av den 20 år gamle gutten.

– Hvorfor? spør faren hans, Lothar-Günter (59) i et åpenhjertig intervju i avisen Die Welt.

«Pass godt på deg selv» var det siste han sa til sønnen da Jonny dro ut.

Verken Lothar-Günter, hans hustru eller Jonnys to søstre på 15 og 28 år kan begripe hva som har hendt. Det kan heller ikke Berlins øvrige befolkning. Drapet på Jonny har utløst en heftig debatt om sikkerheten i millionbyen.

Jonny var en helt alminnelig 20-åring. Tysk far, thailandsk mor. Ivrig fotballsupporter. I ferd med å fullføre videregående skole, klar for å studere handel. Jobbet ved siden av skolen på pizzeria på Savignyplatz for å tjene noen ekstra euro. Høflig, hyggelig og alltid til å stole på, sier vennene om ham.

– Hva skal dette bety? spurte han guttene som angrep kompisen hans den skjebnesvangre natten.

Jonny var nemlig kjent som en person som bestandig stilte opp for dem han satte pris på.

20-åringen ble slått i hjel bare noen få skritt fra Berlins rådhus, like utenfor populære barer, kule butikker og moderne kinosaler. Gjerningsmennene, hvorav hovedmannen fortsatt er på frifot – på flukt i Tyrkia, hadde tilsynelatende ikke noe motiv. Det var blind vold på sitt verste.

Her i Berlin føler mange seg usikre, for det er langt fra første gangen tilfeldige ofre angripes på åpen gate, i parken eller på u-banen.

Bare timer før angrepet på Jonny ble en 22-åring skutt i magen og livstruende skadet i nabobydelen Schöneberg. Gjerningsmannen hadde spurt offeret om veien, men da han ikke fikk et svar han fornøyd med, trakk han våpen.

To uker tidligere ble en fan av fotballklubben Hertha nær kvalt med sitt eget supporterskjerf på stasjonen like ved Olympiastadion: 31-åringen med Downs syndrom ble uten noe forvarsel plutselig angrepet av ukjente. Bare 15-20 minutter etter kampslutt surret de skjerfet så hardt rundt halsen hans at han nær døde.

I fjor skapte det overskrifter i hele republikken da en 18-åring – helt uten grunn – gikk til angrep på en tilfeldig mann på Friedrichstraße u-banestasjon. Mannen ble slått bevisstløs og fikk alvorlige hodeskader etter blant annet å ha blitt trampet på.

De offisielle tallene viser en nedgang i drap i Berlin; i fjor ble det laveste tallet, 35, siden byen ble gjenforent registrert. Vold skal det også ha blitt mindre av. Politiets fagforening mener imidlertid at tallene ikke er til å stole på.

– Når 4000 politistillinger spares inn, blir det naturligvis også registrert færre ugjerninger, sier talsmann Klaus Eisenreich til Die Welt.

– Berlin var, er og blir voldens hovedstad, legger han til. Samtidig raser den politiske debatten om flere politifolk, mer videoovervåkning og hardere straffer for unge forbrytere.

Søndag ble Jonny fulgt til graven. Flere hundre berlinere samlet seg på Alexanderplatz i et hav av lys og blomster.

– Han ville jo bare hjelpe, sier en klassekamerat til Tagesspiegel.